Barnevern

Er du bekymret for barn og unge

Når det er grunn til å tro at barn er utsatt for alvorlig omsorgssvikt plikter alle offentlige ansatte å varsle barneverntjenesten gjennom å sende en skriftlig bekymringsmelding.

Privatpersoner og offentlige instanser kan ringe eller sende skriftlig melding til barneverntjenesten når man er bekymret for om barn, ungdom eller familier har det vanskelig og kanskje trenger hjelp fra barneverntjenesten.
Det er mulig for private å være anonyme. 

Sende bekymringsmelding som privatperson

Sende bekymringsmelding for offentlig ansatt

Ti råd om melding av bekymring til barnevernet (pdf)

Har du det ikke bra hjemme, eller er du bekymret for en venn

Det beste er ofte at du først snakker med en voksen du kjenner og stoler på. Det kan være besteforeldre, en tante eller onkel, en lærer, helsesøster eller foreldre til en venn. Da kan disse gi deg råd, og være med om du vil snakke med en av oss i barnevernet. Du kan ringe eller skrive til barnevernet selv og si hva du har er bekymret for. Da vil du få snakke med en som kan hjelpe deg å finne ut hva som kan være en god vei videre.

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge på gratis telefon 116 111 hele døgnet

Her kan du finne mer informasjon om barnevernet.

Barnevernvakt når det haster

På dagtid kan du kontakte barnevernet på telefon 35 58 10 00

Mellom kl. 1600 og 0800 og i helger/høytider kan du ringe direkte på telefon 900 53 304. Barnevernvakta i Telemark er en interkommunal barnevernvakt. Barnevernvakta skal avhjelpe akutte situasjoner inntil det ordinære hjelpeapparatet kan overta.

eDialog - sikker innsending til barneverntjenesten

Barneverntjenesten i Skien har tatt i bruk tjenesten eDialog hvor du trygt kan sende oss informasjon og vedlegg som inneholder sensitive opplysninger.

eDialog er sikrere enn e-post og derfor et tryggere alternativ. For å bruke tjenesten, må du logge på ved hjelp av ID-porten (MinID, BankID eller lignende).

Fordelene med eDialog

• Du sender informasjon gjennom en sikker kanal.
• Det gir en sikker identifikasjon av hvem som er avsender.
• Innsendt post blir sendt rett inn i vårt sak- og arkivsystem.

Når kan du bruke eDialog?

Vi anbefaler deg å bruke eDialog ved sending av dokumenter til barneverntjenesten, også når innholdet ikke er unntatt offentlighet.

Logg deg på her

Når du har logget deg inn, fyller du ut skjemaet og laster eventuelt opp dokumentet du vil sende oss.

Du kan i ettertid se informasjonen du har sendt oss ved å logge deg inn på Min side.

Slik fyller du ut skjemaet

• Velg om du er privatperson (fødselsnummer) eller om du representerer en virksomhet (organisasjonsnummer).
• Obligatoriske felt er merket med rød stjerne.
• Legg inn en tittel som beskriver teksten eller vedleggene du sender og gjerne saksnummeret hvis dette er kjent.
• Kommentar: Her kan du fylle inn hva henvendelsen gjelder, eller du kan gi en utfyllende beskrivelse av det du sender oss.
• Husk å laste opp relevante vedlegg
• Klikk på «Send forsendelse» – forsendelsen blir kryptert og sendes direkte til vårt sak- og arkivsystem.
• Du får kvittering med referansenummer på e-post.

Barneverntjenestens oppgaver

Barnevernet skal sikre barn og unge nødvendig hjelp og omsorg, når de lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å avdekke omsorgssvikt, atferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig som mulig, og å sette inn tiltak slik at det ikke skapes varige skader hos barna. Det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Det skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og sammenhengende omsorg.

Barnevernets oppgaver og arbeidsmåter er regulert av Barnevernloven . Denne loven omhandler opplysningsplikten til barnevernet, barnevernets oppgaver og plikter, hjelpetilbud fra barnevernet osv. Den regulerer de særlige situasjonene der det er grunn til å tro at foreldrene ikke i tilstrekkelig grad greier å ta seg av et barn.

Det generelle forholdet mellom foreldre og barn blir regulert gjennom Barneloven . Denne omhandler foreldres ansvar og plikter, barns rettigheter, rett til samvær med foreldre som ikke lever sammen osv.

Barneverntjenestens arbeidsmåter

Kommunens barneverntjeneste

• Gir råd og veiledning til foreldre, ansatte i barnehager og skoler osv. 
• Gjennomfører undersøkelser når det er grunn til bekymring for om et barn får god nok omsorg og har gode nok vilkår for oppveksten sin. 
• Vedtar og gjennomfører hjelpetiltak i samarbeid med foreldre og barn.
• Når det er ikke er tilstrekkelig å sette inn hjelpetiltak i hjemmet, fremmer barnevernet krav om at barnet skal flyttes til fosterhjem eller institusjon. Det er Fylkesnemnda som avgjør om det offentlige skal overta omsorgen for et barn. Avgjørelsene i Fylkesnemnda kan ankes til Tingretten.
• Når det er akutt fare for et barn, fordi det ikke har tilgjengelige omsorgspersoner eller det er farlig å være i hjemmet, kan barneverntjenesten hasteflytte et barn til et trygt hjem.
• Samarbeider med andre offentlige tjenester om det enkelte barn og familien.

Barnevernet. Til barnets beste (brosjyre på norsk)

Child welfare service. In the best interests of the child (engelsk) 

СЛУЖБА ОХРАНЫ ДЕТСТВА За лучшее для детей (russisk)

URZĄD OCHRONY PRAW DZIECKA. Dla dobra dziecka (polsk)

VAIKO TEISIU APSAUGA Vaiko gerovei (litauisk)

 La protección de menores. Por el interés superior del niño (spansk)

HAAYADA MAADINTA CARRURTA. Sida carrurta u fiican (somali)

ኣገልግሎት ድሕነት ቈልዑ ንጽቡቕ ናይ ቈልዑ (tigrinja)

 د ماشومانو د خوندي ساتنې اداره د ماشوم د ښېګنو لپاره. (pahsto)

حمایت از کودکان. بهترین ها برای کودکان.  (dari).                            

ادارە حمایت از کودکان بهترین ها برای کودک (farsi)

ส ำนักงำนคุ้มครองเด็กและเยำวชน. สิ่งที่ดีที่สุดเพื่อเด็ก (thai)

CƠ QUAN BẢO NHI. Điều tốt đẹp nhất cho đứa trẻ (vietnamesisk) 

Enslige mindreårige flyktninger

Skien kommune har tre ulike boformer for enslige mindreårige flyktninger. De kan bo i fosterhjem, i egne bofellesskap, eller på egen hybel. Barneverntjenesten har ansvar for at det enkelte barn/ungdom får et egnet botilbud.

Bofellesskapene drives av kommunens Enhet for enslige mindreårige i bofellesskap

Samarbeid med barn og foreldre

Barnevernet skal snakke med både foreldrene og barnet, og de ansatte skal legge vekt på hva både voksne og barn mener vil sikre at barna har det bra nok hjemme. Det er likevel alltid barnas beste som skal være det viktigste. Det er viktig at de som kommer i kontakt med tjenesten er åpne og ærlige om sine meninger om hva som kan være til hjelp. Barnevernet vil også gjerne samarbeide med familiens nettverk (slekt og venner) for å undersøke om disse kan være til hjelp for barnet.

Barneverntjenesten er ofte veldig nært på det private i brukernes liv, og det er viktig at de har respekt og ydmykhet overfor brukerne av tjenesten. Både voksne og barn vil ha erfaringer og meninger om måten barneverntjenesten arbeider på. For å stadig forbedre måten tjenesten drives på, vil vi gjerne ha tilbakemeldinger om de erfaringene og rådene brukerne har. Tilbakemeldinger kan gis til kontaktpersonen, til ledelsen eller gjennom brukerundersøkelser.

Hvordan en undersøkelse foregår

Gir meldingen rimelig grunn til å tro at det trengs tiltak, må saken undersøkes videre

Innen èn uke etter meldingen skal det vurderes om det er rimelig grunn til å anta at det bør settes i gang tiltak for familien. Da plikter barneverntjenesten å undersøke saken, og det blir oppnevnt en kontaktperson som har ansvaret for undersøkelsen og kontakten med familien og samarbeidspartnere.

Undersøkelsen skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig ut fra meldingen, og det skal legges vekt på å at den i minst mulig grad skal skade noen av de berørte. Barneverntjenesten skal hindre at andre unødig får informasjon om en families kontakt med barnevernet.

Foreldre og barn får informasjon om bekymringsmeldingen og om at det blir startet en undersøkelse 

Første samtale foregår vanligvis hos barneverntjenesten. Det blir da gitt informasjon om bekymringsmeldingen og om hvordan undersøkelser gjøres. En undersøkelse skal gjøres i løpet av tre måneder. Det blir lagd en plan for undersøkelsen, slik at alle parter vet hva som skal skje.

Samtale med barnet

Barneverntjenesten vil alltid snakke med barnet om hva bekymringen gjelder. Det er barnets beste som skal være førende for hva barneverntjenesten skal gjøre, og det er viktig å høre barnets mening. Hvordan dette gjøres, og hvor mye barn kan bestemme, er avhengig av alderen på barnet eller ungdommen.

Om nødvendig, kan barneverntjenesten bestemme at de skal snakke med barnet på tomannshånd.

Samtale med foreldrene

Barnas foreldre er barneverntjenestens viktigste samarbeidspartner. Gjennom undersøkelsen vil foreldrene ha jevnlig kontakt med barneverntjenesten og få informasjon om de opplysningene barnevernet får og de vurderingene barneverntjenesten gjør.

Hjemmebesøk

I tillegg til samtaler hos barneverntjenesten er det vanlig at en eller to fra barneverntjenesten møter familien hjemme. Noen ganger er dette samtaler i hjemmet, men det kan også være observasjon av vanlige situasjoner. Da er det meningen at familien skal gjøre slik de pleier, for eksempel spise middag, selv om de har besøk fra barnevernet. Meningen er da å se samhandlingen mellom barn og foreldre.

Informasjon fra andre tjenester blir innhentet

Barneverntjenesten ber om samtykke til innhenting av informasjon fra andre tjenester som har kjennskap til barnet eller foreldrene. Informasjonen blir vanligvis innhentet skriftlig. Hvis saken det gjelder er alvorlig, plikter andre tjenester å gi visse opplysninger til barneverntjenesten uten å bli hindret av taushetsplikt.

Dersom familien ønsker det, kan informasjon i stedet utveksles i et startmøte. Da møter barnevernet familien/foreldrene og de aktuelle tjenestene som kan gi opplysninger og som kanskje kan hjelpe familien videre.

Oppsummering av undersøkelsen

Undersøkelsen skal være ferdig i løpet av tre måneder. Det lages da en oppsummering av den informasjonen barnevernet har fått om den bekymringen som ble meldt. Denne sluttrapporten er grunnlaget for et vedtak om saken skal henlegges eller om det skal settes inn tiltak i familien. Informasjonen gjennomgås med foreldrene/ungdommen.

Når det settes inn hjelpetiltak, skal det vurderes jevnlig (hver 3. måned) om den er til nytte og om den skal fortsette.

Fylkesmannen er klageinstans for vedtak barneverntjenesten har gjort.

Hva slags hjelp finnes

Mer enn 80% av tiltak i barnevernet er frivillige hjelpetiltak.

Råd og veiledning

Kontaktpersonen kan følge opp etter undersøkelsen og gi råd og veiledning til foreldrene om hvordan de på best mulig måte kan ta vare på barnet sitt. Ofte vil kontaktpersonen da også snakke med barnet, være på hjemmebesøk osv. Samarbeidsmøter med barnehage, skole og andre som kjenner barnet er ofte en del av råd og veiledning etter en undersøkelse.

Omtrent fire av ti familier som får tiltak fra barnevernet får råd og veiledning. 

Hjelpetiltak i familien

Hjelpetiltak skal bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. De fleste hjelpetiltakene skjer i samarbeid med en tiltaksveileder. Det finnes ulike typer hjelpetiltak. Noen av de vanligste vi bruker, er:

• Samtaler med barn og ungdom og deres foreldre. Tiltaksveiledere snakker ofte med barn/unge i hjemmet, på skolen eller andre steder de oppholder seg. Slike samtaler tar utgangspunkt i barnets/den unges situasjon og vil ofte forsøke å finne gode løsninger på utfordringer i barnas liv. Det legges avgjørende vekt på å samarbeide med barnet/ungdommen. Slike samtaler kan også involvere foreldre, lærere og andre nært på barnet
• Foreldreveiledning i hjemmet. En tiltaksveileder fra barnevernet kan komme hjem i familien og samarbeide om å lage gode rutiner, å håndtere utfordrende situasjoner med barna og å skape gode fellesopplevelser. Målet er ofte også å bedre forholdet mellom barn og foreldre. I mange familier kan det være nyttig å ta opp video fra dagligdagse situasjoner for at foreldrene selv kan se hva som fungerer bra og slik at de da kan gjøre enda mer av dette. Det er ofte nyttig å få hjelp av en veileder til å finne de gode øyeblikkene.
• Foreldreveiledningskurs og -program av ulike typer
  -ICDP: International Child Development  Program (ICDP) er et enkelt, helsefremmende og forebyggende kurs som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det er bygget opp rundt at det er åtte viktige tema for å skape godt samspill med barna.
  Det er utviklet spesielle kurs for foreldre med ulik språk- og kulturbakgrunn
  
  -COS-P: Circle of Security Parenting (Trygghetssirkelen) er et kurs som skal støtte foreldre eller de som jobber med barn til å forstå hvorfor barn oppfører seg slik de gjør, hvilke behov barna har, og hvordan de kan møte barnas behov på en omsorgsfull og utviklingsstøttende måte.
  I Trygghetssirkelen er den følelsesmessige og reflekterende delen av programmet viktigere enn å lære foreldre teknikker på hvordan de takler barns atferd. COS legger vekt på at alle foreldre har sine «kamper» og ting de strever med. I stedet for teknikkene på hvordan man takler barns atferd, arbeides det med refleksjon hos foreldre for å se hva dette egentlig handler om. På denne måten gis du som forelder flere valg i forhold til hvordan du ønsker å løse utfordringene. Dette skiller COS fra en del andre foreldreveiledningsprogram. Det finnes flere videoer om Trygghetssirkelen.
  
  -COS-I: COS-Intervention er indivduellveiledning etter Trygghetssirkelen, der foreldre og barns behov for hjelp vurderes sammen med foreldre etter filming i en strukturert situasjon.
  
  -PYC: Parenting Young Children er et veiledningsprogram for foreldre som har behov for konkret, individuell og hjemmebasert veiledning og støtte.  Dette egner seg spesielt for foreldre som strever med norsk språk, hukommelse, struktur, tidsplanlegging eller som har lærevansker.
• Kompenserende tiltak: Noen hjelpetiltak skal være en støtte i vanskelig familiesituasjon, der vanskene ikke så lett kan løses gjennom veiledning eller samtaler:

• - Besøkshjem der barn kan være av og til
  - Leksehjelp
  - Støttekontakt, Hjelp til å delta på fritidsaktiviteter eller lignende
  - Barnegruppe som gir barna hyggelige opplevelser og erfaring med å være sammen med andre barn
  - Gruppe for barn som har foreldre som er psykisk syke eller som ruser seg
  - Fosterhjem

Her kan du lese mer om mulige hjelpetiltak i hjemmet 

Fosterhjem

Fosterhjem er en familie der barnet kan bo over lengre tid. Flytting fra foreldrene til et fosterhjem  kan skje frivillig, eller Fylkesnemnda for sosiale saker kan bestemme at at barnet skal flyttes dit. Når et barn må flytte i fosterhjem, skal barneverntjenesten alltid vurdere om noen i barnets slekt eller nettverk kan velges som fosterhjem. Dersom det er nødvendig med en rask flytting, kan barnet i en periode bo i et beredskapshjem inntil Bufetat har funnet et passende fosterhjem for barnet.

Plass i barnevernsinstitusjon

Av og til kan barn eller ungdom ikke bo i hjemmet til foreldrene, og heller ikke i et fosterhjem. De kan da få plass i en institusjon for barn eller ungdom. Dette kan skje frivillig eller ved at  Fylkesnemnda for sosiale saker bestemmer det. Alle slike barnevernsinstitusjoner er godkjent av staten gjennom Bufetat.

Samarbeid med andre tjenester

Barneverntjenesten samarbeider ofte med andre tjenester. Det er et tett samarbeid med skoler og barnehager. Også helsestasjon, fastleger og andre kommunale tjenester samarbeider mye med barnevernet. Alle disse tjenestene har hjelpetilbud for familier og barn/unge med utfordringer. Veileder om samarbeid mellom skole og barnevern

Andre tjenester barnevernet samarbeider mye med:

• Familievernkontoret gir hjelp til samlivsvansker, mekling mellom foreldre og ved sinne/vold i familien
• Barne- og ungdomsklinikken ved Sykehuset Telemark gir bl.a. utredning og behandling av barn og unges psykiske helseproblemer
• Bufetat sørger for fosterhjem og institusjonsplasser
• Krisesenteret i Telemark gir hjelp til de som må flykte fra vold i hjemmet
• Alternativ til vold gir hjelp både til de som utøver vold mot andre og mot de som har blitt utsatt for vold
• Senter mot incest og seksuelle overgrep i Telemark er et støttesenter for de som har opplevd seksuelle overgrep enten som barn eller voksne – uansett kjønn.

Vil du hjelpe barn og unge

Det er mange barn som trenger et besøkshjem eller et fosterhjem. Noen ganger er det også til god hjelp for barn å ha en støttekontakt. Til dette trengs engasjerte familier eller ungdom som kan bruke noe tid på å hjelpe andres barn. Det gis noe lønn for dette arbeidet, og det gis dekning av noen av utgiftene man har når man er sammen med barnet. Vi har også behov for tilsynspersoner som kan følge opp barn som bor i fosterhjem fire ganger i året.

Ta kontakt med barneverntjenesten om du ønsker å tilby deg å hjelpe barn og familier som besøkshjem, tilsynsperson eller støttekontakt.
Her finner du mer informasjon om å bli fosterhjem og om å bli fosterhjem for barn/unge du kjenner fra egen slekt eller nettverk.

Erstatning for tidligere barnevernsbarn

Bystyret i Skien kommune har vedtatt å gjeninnføre en egen erstatningsordning for barnevernsbarn, som har opplevd overgrep eller omsorgssvikt under opphold på institusjon, fosterhjem, spesialskoler mm under plassering av Skien kommune. Formålet med oppreisningserstatningen er å markere at Skien kommune påtar seg et moralsk ansvar, og gir en unnskyldning for kritikkverdige forhold.

Ordningen er avgrenset til kritikkverdige forhold som fant sted etter 01.01.1980 og frem til 31.12.1995.  Ordningen trer i kraft fra 01.10.21 og varer i to år, frem til og med 01.10.23.

Følgende forutsetninger må foreligge for å få tilkjent oppreisningserstatning:

a) det kritikkverdige forholdet må være foreldet i henhold til foreldelsesloven.

b) dersom søknaden gjelder overgrep i fosterhjem er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Beskrivelsen til søkeren må støttes av annen dokumentasjon.

c) det kan ikke søkes erstatning etter denne ordningen dersom det foreligger skade eller ulempe som kan søkes dekket gjennom andre erstatningsordninger, slik som f.eks. voldsoffererstatningsordningen.

d) søker kan ikke tidligere ha mottatt erstatning fra Skien kommune for samme forhold.

e) det kan ikke senere søkes erstatning fra Skien kommune for samme eller andre forhold som gjelder overgrep eller omsorgssvikt omfattet av denne ordningen.

f) at det ikke anlegges erstatningssøksmål for domstolene for samme forhold.

Erstatningens størrelse

Erstatningens størrelse skal fastsettes individuelt og skjønnsmessig, og skal ikke utmåles med utgangspunkt i søkers økonomiske tap. Beløpet tilkjennes med inntil 750 000 kr. Dette er et maksimumsbeløp, uavhengig om saken gjelder flere forhold.

Hvordan fremsette krav

Søknaden skal være skriftlig og skal sendes Skien kommunes oppreisningsutvalg v/juridisk rådgiver i Oppvekst, Postboks 158, 3701 Skien. Søknaden skal inneholde søkers navn, adresse og fødselsnummer og beskrive de faktiske forhold som ligger til grunn for erstatningskravet.

Søknad kan bare fremmes av det tidligere barnevernsbarnet selv.

Vedtekter for tildeling av oppreisningserstatning for tidligere barnevernsbarn i Skien kommune finner du her.

Får du ikke lastet ned så kan den bestilles via telefon: 90 15 28 34.

Kontaktinformasjon

Telefon og brevpost til barneverntjenesten går gjennom sentralbord og postmottak i Skien kommune:

Kontakt Barneverntjenesten på telefon 35 58 10 00 eller på postadresse Postboks 158, 3701 SKIEN

Epost til barneverntjenesten kan sendes til Kontor.barneverntjenesten@skien.kommune.no 
Vi har ikke anledning til å motta personopplysninger i epost, kun generelle eller anonymiserte forespørsler/informasjon. Tilsynsrapporter og lignende sendes til denne adressen etter de retningslinjer som er gitt, altså uten navn etc.

Lenker til andre ressurser om barnevern

Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet

Ung.no

Barneombudet

Publisert: 25.10.2016 13:01
Sist endret: 04.01.2023 14:14