Tjenestekontoret for Helse-og velferd
Tjenestekontoret har som mål å sikre at alle innbyggere skal få lik tilgang på helse-og velferdstjenester uavhengig av alder, tjenestebehov og bosted.
Alle som har behov for hjelp, kan ta kontakt med Tjenestekontoret. Vi vil svare på spørsmål, gi veiledning og ta imot søknader om helse- og velferdstjenester. Fagpersonell behandler søknadene og fatter vedtak om tildeling av hjelp eller avslag på hjelp.
Når Tjenestekontoret har vedtatt hvilke tjenester du tilbys, går bestillingen til de som skal utføre tjenesten. Disse er blant annet hjemmetjenestene, hjemmesykepleie, de enkelte sykehjemmene, fysioterapitjenesten, ergoterapitjenesten og psykiatrisk sykepleiertjeneste.
Tjenestekontorets fagpersonell samarbeider med de som skal utføre tjenestene, og vil også være saksbehandler vedrørende omsorgsstønad, avlastning, fritidskontakt samt i klagesaker.
Alle søknader om hjelp blir vurdert individuelt. Endres behovet for hjelp vesentlig, vil saksbehandleren vurdere tjenesten på nytt.
Søk om helse- og omsorgstjenester
Du kan få hjelp med søknadsprosessen ved Tjenestekontoret, tlf. 35 58 18 70, eller Servicesenteret.
Individuell plan
Målet med en individuell plan er å lette koordineringen av helse-, omsorgs- og/eller sosialtjenester for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparatet. Den individuelle planen skal sikre at det til enhver tid er noen som har ansvaret for å følge opp brukeren.
Skolen skal være med på å utarbeide og følge opp tiltak og mål i individuelle planer, hvis dette er nødvendig for å ivareta elevenes behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud.
Brukeren skal ha mulighet til å medvirke når en slik plan lages.
Kriterier
Kommunen har plikt til å utarbeide individuelle planer for personer som har behov for flere sammensatte helse-, omsorgs- og/eller sosialtjenester over lengre tid. Staten har på samme måte plikt til å utarbeide individuelle planer for pasienter med behov for spesialisthelsetjenester.
Elever i grunnskolen har krav på å få utarbeidet individuell plan når det er behov for koordinering og individuell tilpasning av opplæringen.
Pris for tjenesten
Tjenesten er gratis
Koordinerende enhet
For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, skal kommunen tilby koordinator, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2. Koordinator skal sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan.
Plikten kommunen har med å tilby koordinator, gjelder der vedkommende mottar eller skal motta tjenester etter helse og omsorgstjenesteloven. Dette gjelder både tjenester utført av kommunens ansatte og tjenester utført av private etter avtale med kommunene, jfr. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, femte ledd.
Det er kommunens koordinerende enhet som har det overordnede ansvaret for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. Det er viktig at koordinator samarbeider godt med fastlegen som har det medisinskfaglige koordineringsansvaret for pasientene på sin liste.
Omsorgsstønad
Omsorgsstønad er en økonomisk kompensasjon til den som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, f.eks. sterkt funksjonshemmede barn, voksne eller aldersdemente.
Ingen har krav på omsorgsstønad. Kommunen vil i de fleste tilfeller gi annen hjelp til den som har behov for hjelp. Ordningen tar ikke sikte på å gi dem som har tyngende omsorgsarbeid, full lønn for hver time de arbeider.
Kriterier
Det skal foreligge en situasjon med et særlig tyngende omsorgsarbeid.
Søk om omsorgsstønad
Du få hjelp til å søke ved henvendelse til Tjenestekontoret, tlf. 35 58 18 70, eller Servicesenteret.
Kreftkoordinator
Kreftkoordinator – et lavterskeltilbud i kommunen. Kreftkoordinatoren er kreftsykepleier og kjenner til kreftomsorg i ulike sykdomsfaser. Kreftkoordinatoren skal være et tilbud til alle som har, eller har hatt, kreft og deres pårørende. Målet er å bidra til trygghet og en sammenhengende helsetjeneste innad i kommunen, og mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Kreftkoordinatoren skal også bistå slik at barn og unge som er pårørende, får god oppfølging.
Kreftkoordinatoren kan bidra med råd og veiledning, være en ressursperson for pasient og pårørende og samarbeide med hjemmesykepleien, kommunens ergo-og fysioterapeuter, fastlegene og andre fagpersoner. Er det nødvendig med helsehjelp, kan kreftkoordinatoren bistå med søknad til Tjenestekontoret.
Kontaktinformasjon
Kreftkoordinator i Skien kommune er Sigrid Skarholt.
E-post: Sigrid.Skarholt@skien.kommune.no
Tlf.: 35 58 14 36 | 409 07 027
Pris for tjenesten
Samtale med kreftkoordinator er gratis.
Målgruppe
Kreftkoordinator er et tilbud til kreftrammede og deres pårørende. Også helsepersonell eller andre som har spørsmål om kreft, kan kontakte kreftkoordinator.
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp. Den er rettet mot personer med funksjonsnedsettelse og et stort behov for hjelp i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet.
Målet med BPA er å sikre at mennesker med funksjonsnedsettelse får styrket sine muligheter til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. En BPA-ordning gir deg større frihet til å organisere tjenestene du mottar. Du (eller noen som står deg nær) er arbeidsleder og du styrer ordningen selv.
Søk om brukerstyrt personlig assistanse
Du kan også ta kontakt med Tjenestekontoret på tlf. 35 58 18 70 hvis du trenger råd og veiledning.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan fungerer en BPA-ordning?
Hvis du får organisert hjelpen din som BPA, vil du (eller ensom står deg nær) få rollen som arbeidsleder. Det betyr at innenfor den tiden som du har fått tildelt til praktisk og personlig bistand, kan du i prinsippet styre
• hvem du vil ha som assistent
• hva assistenten skal gjøre
• hvor og til hvilke tider du skal motta assistanse
Hvem har rett til BPA?
Du har rett til å organisere tjenestene praktisk bistand, opplæring og støttekontakt som BPA hvis du
• er under 67 år, og
• har behov for tjenester ut over 2 år
• har behov for tjenester i minst 32 timer pr. uke.
Du kan også ha denne rettigheten hvis du har behov for hjelp i minst 25 timer i uken, men ikke hvis kommunen kan dokumentere at det blir vesentlig dyrere å organisere tjenestene som BPA. Det er kommunen som vurderer hvor mange timer du har behov for.
Retten omfatter også avlastningstiltak for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 nr. 2).
Hvilke tjenester kan organiseres som BPA?
Hjelp til alminnelig egenomsorg og personlig stell, også kalt personlig bistand, kan organiseres som BPA. Dette gjelder også nødvendig praktisk hjelp til gjøremål i hjemmet, kalt praktisk bistand..
BPA skal kunne brukes både i og utenfor hjemmet, så tiltak utenfor hjemmet som for eksempel støttekontakt, kan også organiseres som BPA.
Helsetjenester er ikke omfattet av rettigheten til BPA. Men kommunen kan legge enkle helsetjenester inn i BPA-ordningen hvis det er hensiktsmessig, forsvarlig og du selv ønsker det.
Hvis du har behov for hjelp til nødvendig trening eller tilsyn på grunn av funksjonshemmingen din, må lege eller fysioterapeut dokumentere at du har behov for dette.
Hva skjer etter at jeg har søkt om BPA?
Når Tjenestekontoret har mottatt søknaden din, vil den fordeles til en saksbehandler. Du vil bli kontaktet av saksbehandler for å avtale et tidspunkt for et besøk hjemme hos deg.
På hjemmebesøket vil saksbehandler stille deg en del spørsmål for å finne ut av hva du har behov for av hjelp, og hvor mange timer du har behov for. Du vil også få informasjon om helse- og omsorgstjenester som kommunen gir etter loven.
Hva skjer når jeg får vedtak om BPA?
Når du har fått et vedtak om BPA, må du velge hvilken leverandør du ønsker å bruke og som skal være arbeidsgiver i BPA-ordningen din. Når du har bestemt deg for hvilken leverandør du ønsker, gir du beskjed til Tjenestekontoret.
Tjenestekontoret sender en bekreftelse til leverandøren du velger på at du har BPA- vedtak. Ved behov oversendes vedtaket. Du vil da få en avtale i posten som du, leverandøren og kommunen skal signere. Du vil få mer informasjon om hvordan vi skal inngå avtalen.
Når avtalen er signert av alle partene må du, sammen med leverandøren din, velge assistenter til ordningen din.
Jeg har ikke rett til BPA. Kan jeg få det likevel?
Hvis vilkårene for BPA ikke er til stede, kan du likevel få BPA hvis kommunen vurderer at det er mest hensiktsmessig. Det vil da legges vekt på om BPA vil gi deg mulighet til studier, arbeidsdeltakelse og lignende, og om det kan bidra vesentlig til livskvaliteten din.
Jeg har behov for flere enn én tjenesteyter eller nattjenester. Hvordan løser kommunen det?
Hvis du har behov for tjenester som krever flere enn én hjelper til stede eller tjenester på natten, har du ikke rett på BPA. Men hvis du har behov for dette kontinuerlig, det vil si hele tiden, kan du likevel ha rett til å få organisert disse tjenestene som BPA.
Hvis du kun har et punktvis behov for to tjenesteytere eller tjenester på natten, vil ikke timene som benyttes til dette regnes med når kommunen beregner om du har rett på BPA eller ikke.
Dersom det er hensiktsmessig, kan kommunen likevel velge å inkludere disse timene i en BPA-ordning. Alternativt kan du få tilbud om andre helse- og omsorgstjenester for å dekke disse behovene.
Hva gjør arbeidsgiver/leverandør i en BPA-ordning?
En BPA-ordning må også ha en arbeidsgiver. Vi bruker ofte begrepet leverandør og arbeidsgiver om hverandre, men i denne sammenhengen betyr de det samme.
Arbeidsgiveren skal ha det overordnede arbeidsgiveransvaret for assistentene. Det betyr blant annet at det er de som ansetter og eventuelt sier opp eller avskjediger assistenter, har ansvar for at arbeidsmiljøloven følges og betaler ut lønn til assistentene.
De har også ansvar for at du får den opplæringen og veiledningen du trenger for å være arbeidsleder, og for kurs og opplæring til assistentene dine.
Hvordan velger jeg arbeidsgiver/leverandør?
Skien kommune har avtale med 15 forskjellige leverandører. De kan gi brukerstyrt assistanse til den som har vedtak om det. Du finner mer informasjon om leverandørene nederst på denne siden.
Som følge av fritt brukervalg, er det du som bruker/arbeidsleder som selv må finne ut hvilken av leverandørene som passer best for deg. Kommunen kan dessverre ikke hjelpe deg med å velge.
Legg merke til at valget av leverandør ikke påvirker omfanget av tjenester du mottar.
Hvordan bytter jeg arbeidsgiver/leverandør?
Du kan når som helst bytte leverandør. Hvis du ønsker å bytte, må du gi beskjed til Tjenestekontoret i kommunen om hvilken leverandør du velger.
Tjenestekontoret vil da sende ut en bekreftelse til den nye leverandøren om at du har BPA- vedtak De vil også sende deg en ny avtale som du, leverandøren og kommunen skal signere.
Du må si opp den gamle avtalen med den leverandøren du har. Leverandørene og du må selv sørge for en smidig overgang mellom leverandørene. Det gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på tre kalendermåneder, men ikke lenger enn fram til det tidspunktet hvor leverandøren har fått avsluttet sine arbeidsgiverforpliktelser overfor dine personlige assistenter.
Oppsigelsen skal være skriftlig, og oppsigelsesfristen løper fra første dag i måneden etter mottakelsen av oppsigelsesbrevet.
Hvis du bytter leverandør, anses dette som en virksomhetsoverdragelse. Det betyr at en ny leverandør er forpliktet til å ansette de assistentene som er i ordning din.
Du som allerede har vedtak og en etablert BPA– ordning kan derfor få beholde de assistentene du har fra før.
Hva innebærer det å være arbeidsleder?
Å være arbeidsleder innebærer at du har ansvaret for den daglige driften av ordningen din. Dette kan være en ganske krevende og omfattende jobb, men du vil få god veiledning og opplæring av den du velger som arbeidsgiver/leverandør.
Noen av oppgavene du som arbeidsleder må ta ansvar for er å:
- definere dine egne behov
- rekruttere, ansette og lære opp assistenter
- utøve daglig ledelse overfor assistentene
- sørge for at gjeldende lover og regler følges overfor assistenter
- ha prøvetidssamtaler, medarbeidersamtaler og personalmøter med assistentene
- disponere timebruk og kontrollere timelister
- lage stillingsbeskrivelser og arbeids- og ferieplaner
- skaffe vikarer ved egenmeldinger, sykemeldinger og permisjoner
- håndtere eventuelle konflikter i arbeidsmiljøet
- delta på kurs i arbeidsledelse
Du kan ikke sette assistentene dine til å gjøre oppgaver som kan være skadelig for assistentene, eller som er i strid med arbeidsmiljøloven. Du må også passe på at arbeidsmiljøet er godt og i tråd med reglene om helse, miljø og sikkerhet. Dette kan bety at assistentene skal ha opplæring om og bruk av riktig løfteteknikk, at de ikke blir utsatt for urimelig fysisk tungt og farefullt arbeid, at du må bruke forflytningshjelpemidler og at du skal sørge for et godt psykososialt arbeidsmiljø.
Får jeg opplæring i rollen som arbeidsleder?
Alle som skal være arbeidsleder i en BPA-ordning skal ha opplæring og kurs i arbeidsledelse først. Det er leverandøren som er arbeidsgiver i ordningen som har ansvaret for å gi deg nødvendig opplæring og veiledning både før ordningen starter og underveis.
Jeg kan ikke være arbeidsleder selv. Hvem kan da være arbeidsleder for meg?
Hvis du ikke kan være arbeidsleder eller trenger hjelp til dette, kan en annen person få denne rollen. Det må være noen som står deg nær og som kjenner deg og dine behov. Dette for å sikre at du får være med å bestemme hvordan tjenesten skal være (brukerstyring), samtidig som at ordningen blir driftet godt. For barn under 18 år vil en av foreldrene typisk være arbeidsleder.
Arbeidslederens arbeidsoppgaver er ikke lønnet arbeid.
Leverandør kan ikke være arbeidsleder for deg, uten særskilt avtale med kommunen.
Når starter BPA- ordningen opp?
Det er opp til deg og leverandøren du velger å få satt i gang BPA- ordningen din. Leverandøren du velger skal sørge for at du får tilstrekkelig opplæring til å være arbeidsleder. Deretter må du skaffe assistenter som kan jobbe i ordningen din. Når den første assistenten du har ansatt begynner å jobbe for deg, og skriver timer, starter BPA- ordningen. Det vil si at du ikke kan spare opp timer før den første assistenten har begynt å jobbe. Du kan for eksempel ikke spare opp timer fra du har fått vedtaket, for å bruke de seinere når assistentene har startet i jobben..
Hvem kan jeg velge som assistenter?
Du kan i utgangspunktet bestemme hvem du ønsker skal ansettes som assistent, men hvis du og arbeidsgiver er uenig, har arbeidsgiver det siste ordet. Det stilles krav til assistentens språkkompetanse og vandel.
Du kan ikke benytte familiemedlemmer eller andre som står deg nær som assistent, uten skriftlig tillatelse fra kommunen.. Grunnen til dette er at det fort kan oppstå uheldige interessekonflikter når du skal være leder for noen som du har et nært forhold til.
Hvis du ikke får tak i vikarer, kan du bruke nærstående som tilkallingsassistent i enkelttilfeller.
Hvordan kan jeg disponere timene mine?
Du kan fritt disponere timene dine som du ønsker, innenfor rammen av det vedtaket du har fått. Forutsetningen er at arbeidet faller inn under begrepene personlig assistanse (og avlastning for de under 18 år).
Du kan også bestemme når assistentene skal jobbe. Men du må holde deg innenfor reglene som gjelder i arbeidslivet, som blant annet arbeidstidsbestemmelsene som står i arbeidsmiljøloven.
Du må lage en arbeidsplan, slik at assistentene dine har en forutsigbar arbeidstid.
Kan jeg få dekket utgifter til BPA-ordningen min?
Alle som har BPA i Skien kommune, vil få utbetalt en årlig sum fra kommunen. Dette er en dekning av eventuelle utgifter som arbeidsleder har ved å ha ansatte i eget hjem.
Dekningen utbetales seinest i januar måned påfølgende år.
Du trenger ikke å dokumentene disse utgiftene.
Det beregnes årlige satser ut ifra hvor mange vedtakstimer du har, i 2020 er beløpene satt til:
Vedtak opp til 1 300 timer/år Kr. 2 100
Vedtak 1301 – 2392 timer/år Kr. 3 200
Vedtak 2393 – 3 500 timer/år Kr. 4 300
Vedtak over 3 500 timer/år Kr. 5 300
Utbetalingen er ment å dekke utgifter som knytter seg til de oppgavene du har fått innvilget timer til. Det vil for eksempel si at det ikke er medregnet utgifter til feriereiser. Du får heller ikke dekket lønn eller godtgjørelse til arbeidslederrollen.
Hva koster det å ha BPA?
Kommunen kan kreve at du betaler egenandel for praktisk hjelp som ikke er til personlig stell og egenomsorg. Dersom du har fått innvilget BPA til slik praktisk hjelp, må du betale det samme som om kommunen hadde organisert hjelpen på en annen måte.
Det vil si at du må betale for hjelp til husarbeid og renhold, som for eksempel skifte sengetøy, vaske klær, rydde, ta inn og ut av oppvaskmaskinen, vaske gulv og lignende oppgaver.
Hvor mye egenandel du må betale, kommer an på hvor mange timer du har fått innvilget og beregnes ut fra inntekten din. Du vil få et eget BPA - vedtak som viser hvor mange timer du har fått innvilget og hvor mye du må betale.
Kan jeg ta med meg assistentene på reise?
Du har mulighet til å disponere timene dine sånn at du kan reise bort, men du vil ikke få innvilget ekstra timer til å dra på ferie eller reiser. I utgangspunktet har du kun krav på å få hjelp fra Skien kommune så lenge du oppholder deg i Skien.
Du kan likevel reise med assistent(er) innenfor Norge i inntil 7 døgn sammenhengende uten å varsle kommunen om det. Lengre opphold utenfor Skien kommunen vil kunne medføre at kommunens ansvar for tjenestene opphører.
Oppholder du deg jevnlig i en annen kommune, vil vi ha beskjed om dette, slik at vi kan avtale med den andre kommunen hvordan tjenestebehovet skal dekkes.
Du kan reise med assistent(er) til utlandet inntil fire uker sammenhengende, uten å søke kommunen om det.
Leverandøren din skal melde ifra til Tjenestekontoret når du skal dra med assistenter mer enn 5 dager til utlandet og 7 dager i innlandet. Bakgrunnen er kommunens ansvar for forvaltningen av ordningen og for den faglige forsvarligheten. Kommunen skal kun informeres og ikke godkjenne reisene. Utenlandsreiser med assistenter utover fire uker må godkjennes av kommunen i forkant.
Du må i tillegg alltid avklare med arbeidsgiveren for ordningen din at det er greit at du tar med assistentene på reise. Arbeidsmiljøloven i sin helhet skal følges også utenfor landets grenser. Assistentene kan ikke pålegges å være med på reise, dersom reisen går utover den daglige og/eller ukentlige arbeidsfri.
Kommunen kan ikke stilles til ansvar for eventuelle skader som du eller assistentene dine måtte bli utsatt for på reisen. Vi anbefaler på det sterkeste at du tegner egen reiseforsikring og har med Europeisk helsetrygdkort hvis du skal reise innenfor EØS.
Assistenten min er syk. Hva gjør jeg?
Du har ansvar for å skaffe deg nok vikarer selv. Hvis du ikke klarer å skaffe deg vikarer, må du snarest melde fra til leverandøren om dette. Leverandør skal bistå deg med å skaffe vikarer ved fravær, dersom du har behov for det.
Kan jeg bruke assistentene på jobb, skole eller barnehage?
Du vil normalt ikke få tildelt BPA-timer for den tiden du er på jobb, skole eller barnehage. Du kan likevel ha rett til andre assistansetiltak, som for eksempel funksjonsassistent gjennom NAV.
Hvis du har ulike assistanseordninger kan disse i enkelte tilfeller samkjøres. for at tjenestene dine skal være mest mulig helhetlige.
Jeg skal på institusjon eller jeg har blitt akuttinnlagt på sykehus. Hva må jeg gjøre da?
Planlagt innleggelse skal varsles så snart som mulig, seinest tre uker før innleggelse der det er mulig. Akutt innleggelse skal varsles snarest mulig.
I utgangspunktet skal du få all hjelpen du trenger av personalet i institusjonen.
Det skal avtales skriftlig og i et samarbeid mellom deg/leverandøren, kommunen og sykehuset om assistenter skal bidra under sykehusoppholdet, og om det er grunnlag for å justere vedtaket ditt mens du er innlagt.
En slik justering av vedtaket kan bare skje i samme omfang som arbeidsgiveren kan endre arbeidsforholdet til assistentene dine, i tråd med reglene i arbeidslivet.
Jeg har vedtak om bruk av tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Kan jeg få BPA?
Selv om du har vedtak om bruk av tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9, kan du ha rett til BPA.
Jeg er ikke fornøyd med vedtaket jeg har fått fra kommunen. Kan jeg klage på vedtaket?
Du har rett til å klage på vedtaket. Du må klage innen fire uker fra du mottok vedtaket. I klagen din må du nevne hvilket vedtak du klager på, og hva du ønsker å få endret i vedtaket. Du bør også gi opplysninger som kan ha betydning for behandlingen av klagen.
Du må sende klagen til Tjenestekontoret som skal vurdere klagen først. Hvis klagen din ikke blir tatt til følge, sendes den til Fylkesmannen for behandling der.
Jeg ønsker å avslutte BPA-ordningen min, eller jeg skal flytte ut av kommunen. Hva gjør jeg?
Du må varsle både Tjenestekontoret og leverandøren din om at du ønsker å avslutte BPA-ordningen. Hvis du fortsatt skal bo i Skien, må du og Tjenestekontoret sammen vurdere hvilke tjenester du skal ha i stedet for.
Hvis du skal flytte ut av kommunen, må du søke om tjenester i den kommunen du skal flytte til. Husk å si i fra i god tid og senest innen tre måneder før du skal flytte.
Jeg har fortsatt spørsmål om BPA. Hvem kan jeg snakke med?
Hvis du fortsatt lurer på noe om BPA, ta kontakt med Tjenestekontoret tlf. 35 58 18 70
Hvis du trenger veiledning eller har spørsmål om din eksisterende BPA-ordning, kan du også kontakte leverandøren din.
Leverandører av brukerstyrt personlig assistanse som har avtale med Skien kommune
De 15 leverandørene er:
- Prima Omsorg AS telefon: 92 04 07 20
- AssisterMeg AS telefon: 21 03 14 51
- MIO BPA AS telefon: 40 05 40 07
- HAV AS telefon: 45 22 22 88
- Aberia Avlastning/BPA AS telefon: 33 45 40 01
- Abcent AS telefon: 97 16 92 05
- Stendi AS telefon: 69 13 75 70
- Eureca Care AS telefon: 90 79 37 25
- Dialogue BPA AS telefon: 90 13 96 64
- Unicare Helse as telefon: 23 29 21 00
- Humana omsorg og assistanse telefon: 95 04 30 00
- Ecura hjemmetjenester og BPA AS telefon: 69 12 96 00
- Uloba SA telefon: 32 20 59 10
- Assent AS telefon: 55 38 50 00
- Heimta Vitale telefon: 95 07 66 59
Du må gjerne ta direkte kontakt med leverandørene dersom du ønsker mer informasjon.
Klageadgang
Hvis du er misfornøyd med et vedtak du har mottatt fra Tjenestekontoret, kan du klage på dette innen en frist på fire uker fra du mottok vedtaket.
Uavhengig av vedtak, har du rett til å klage dersom du mener at du ikke har fått oppfylt dine rettigheter som pasient/bruker, eller at du ikke har mottatt de helse- eller omsorgstjenestene du har krav på fra kommunen. Pårørende kan også ha klagerett.
Skal du klage, må du sende skriftlig klage til den du klager på, det vil si den enheten i helse- eller omsorgstjenesten som har ansvaret for beslutningen du klager på.
Enheten du klager på skal få mulighet til å vurdere klagen din og endre sin opprinnelige avgjørelse. Fastholder de beslutningen, blir klagen oversendt til Fylkesmannen eller en kommunal klagenemd for endelig avgjørelse.
Mer om retten til å klage på helsenorge.no
Postadresse til Tjenestekontoret: Skien kommune, postboks 27, 3701 Skien. Tlf.: 35 58 18 70
Lovgrunnlag og forskrift
Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m.
Lov om pasient- og brukerrettigheter
Lov om helsepersonell mv.
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker
Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester
Sist endret: 11.10.2022 15:06
