Jordbruk

Kart over landbrukseiendom - Gårdskart

Gårdskart på internett.  

Gårdskart er produsert ut i fra et målestokkriktig flyfoto, kalt ortofoto, eiendomsgrenser og grenser på dyrket mark. 
Gårdskart inneholder til en hver tid det beste kartgrunnlaget som er tilgjengelig i digital form.

Feil i gårdskart som gjelder eiendomsgrenser og avvik i arealklasser kan meldes skriftlig til kommunen. Kart med markert hva som skal endres legges ved.

Kontaktperson:
Teresa Dalen - tlf. 35 58 90 22
teresa.dalen@skien.kommune.no

 

Opprette produsentnummer

Har du nettopp startet med landbruksproduksjon eller birøkt i våre tre kommuner Skien, Porsgrunn og Siljan og trenger et produsentnummer?

Alle som skal levere landbruksprodukter må ha et produsentnummer registrert i Produsentregisteret. Dette nummeret er knyttet til gårds- og bruksnummer og organisasjonsnummer (fødselsnummer for hobbyforetak).

Det er landbrukskontoret i våre kommuner, som oppretter produsntnummer.

Hva er produsentnummer?
Produsentnummeret representerer en kobling mellom landbrukseiendom og foretak, og gjøres i Landbruksregisteret. produsentnummer på 10 siffer tildeles bare ved kobling mellom foretak og landbrukseiendom, forutsatt at bedriften knyttes til en landbrukseiendom. For hobbyforetak, som ofte ved birøkt, kobles fødselsnummer med den eiendom hvor slynge er plassert.

Det 10-sifrede produsentnummer består av:
Kommunenummer (4 siffer), Gard-idnummer (4 siffer) og produsentnummer (2 siffer)

Øremerke:

Produsentnummer inngår i øremerket på husdyr, som inneholder følgende informasjon:

• Mattilsynet: MT
• Nasjonalitetsidentifikasjon: NO
• Dyreholdets identitetsnummer, 8 siffer (kommunenummer og gard-idnummer)
• Individnummer, 4 siffer

Hvem kan få produsentnummer?
Eiere som ikke driver jordbruksvirksomhet får ikke tildelt produsentnummer. Det er foretakene som driver jordbruk som får tildelt produsentnummer. Flere personer, som driver i samme selskap, får ikke egne produsentnummer, siden det er foretak som er knyttet til landbrukseiendommen.

Landbrukskontor kan hjelpe med å

• Tildele produsentnummer for foretak med organisasjonsnummer, som ikke er allerede lagt inn i Landbruksregister.
• Tildele produsentnummer for foretak med organisasjonsnummer, og som allerede ligger i landbruksregister, men uten tilknytning til landbrukseiendom.
• Tildele produsentnummer for hobbyforetak som ikke har organisasjonsnummer.

Hvordan få tildelt et produsentnummer:

Søknadsskjema

Kontaktperson:
Teresa Dalen   - tlf. 35 58 90 22
Marion Lukkari Arnesen  - tlf. 35 58 90 24

 

Tilskuddsordninger i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket

Frister er 15.mars (del 1) og 15.oktober (del 2), med mulighet til å levere søknad fra 1.mars og 1.oktober. 
Søknadsfrister er absolutte og søknaden kan ikke leveres senere. De som har sendt inn søknad innen fristen kan endre innsendt søknad i 14 dager etter søknadsfristen. Søknaden kan leveres inntil 14 dager etter fristen, mot et trekk på 1000 kroner per dag. 

Produksjonstilskudd søkes elektronisk via Altinn. Går på Søknadsskjema og søk etter Søknad om produksjonstilskudd og avløsning i jordbruket. 

Produksjonstilskudd er en fellesbetegnelse for en rekke tilskuddsordninger for landbruksforetak som driver vanlig jordbruksproduksjon. 

Vilkår for å få kunne søke om tilskudd er:

• Du må ha et foretak som er registrert i Brønnøysundregisteret med eget organisasjonsnummer og virksomhet.
• Du må unngå inngrep som forringer kulturlandskapet.
• Du må holde vegetasjonssoner mot vassdrag  med årssikker vannføring på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand. denne sonen skal ikke jordarbeides.
• Du må ha en gjødslingsplan basert på jordprøver, som ikke er eldre enn 8 år.
• Du må ha en oppdatert journal over bruk av sprøytemidler.
  Regler for dette finner du i veilederen til ordningen på hjemmesiden til Landbruksdirektoratet.

Vedlegg:

• Skriftlig avtale om hest på sommerbeite legges ved den elektroniske søknaden.

Kommunen behandler og avgjør søknader om produksjonstilskudd. Dersom søknad om produksjonstilskudd blir helt eller delvis avslått, har søkeren rett til å klage på avslaget etter reglene i forvaltningsloven. Klagen sendes kommunen, som oversender den til avgjørelse hos Fylkesmannen. Klagefristen er 3 uker.

Er du ny søker eller lurer på noe rundt tilskuddsordningene, ta gjerne kontakt med landbrukskontoret i Skien. Ellers kan du finne mye informasjon på hjemmesiden til Landbruksdirektoratet. 

Avløser ved ferie og fritid

Tilskudd søkes sammen med produksjonstilskudd.

Avløser ved ferie og fritid (avløsertilskudd) er en refusjonsordning hvor foretak med husdyrproduksjon kan få dekket utgifter til avløsning. Maksimalt tilskudd til avløsning blir beregnet ved gjennomsnitt av dyretallet i begge søknadsomgangene. Bestemmelsen om virksomhetsoverdragelse og fordeling av maksimalt tilskudd etter det antallet måneder foretakene har drevet virksomhet, blir ikke videreført. Ved virksomhetsoverdragelse er det foretakene som disponerer dyrene per telledato for begge søknadsomgangene som søker og får beregnet et maksimalt tilskudd. Du finner mer informasjon om avløsning ved ferie og fritid på hjemmesiden til Landbruksdirektoratet.

Tilskudd til økologisk landbruk

Søknadsfrist: 15.mars og 15. oktober
Tilskudd søkes sammen med tilskudd om produksjonstilskudd. 
via www.Altinn.no.

Tilskudd til økologisk landbruk gis for å stimulere til omlegging og opprettholdelse av økologiske driftsformer. Tilskuddene skal bidra til å kompensere for økte kostnader og avlingsnedgang i den økologiske driften, samt bidra
til økt produksjon av økologiske landbruksprodukter.

Tilskudd til økologisk landbruk består av:

• arealtilskudd, årlig tilskudd til arealer fra andre års karens,
• tilskudd til økologisk husdyrproduksjon.

For å motta tilskudd til økologisk landbruk må foretaket oppfylle de generelle kravene til produksjonstilskudd i jordbruket. I tillegg må foretaket være tilknyttet Debios kontrollordning. Arealet og husdyrene må kontrolleres og godkjennes av Debio slik at produksjonen er i samsvar med de kravene som stilles til produksjon og merking av økologiske landbruksvarer. Se mer i økologiforskriften.

Debio er en privat kontroll- og godkjenningsinstans som har fått delegert myndighet av Mattilsynet for å utøve tilsyn med økologisk landbruksproduksjon i Norge.
Du finner mer informasjon på internettside til Landbruksdirektoratet.

Kontaktperson:
Marion Lukkari Arnesen - tlf. 35 58 90 24 
MarionLukkari.Arnesen@skien.kommune.no

Tilskudd til reionale miljøprogram RMP 

Søknadsfristen er 15.oktober. Det søkes via Altinn.no. 
Tilskuddsordningen er etablert for å opprettholde kulturlandskapet, biologisk mangfold og forhindre/redusere forurensning fra landbruket.Tilskudd til miljøtiltak kan søkes av landbruksforetak som er berettiget produksjonstilskudd og av godkjente beitelag. Hver fylke har et eget miljøprogram med et utvalg av prioriterte miljøtiltak. Tilskuddsordningen revideres hvert år sammen med Bondelaget og Bonde- og småbrukerlaget.

Det er mange områder med verdifulle kulturlandskap i regionen vår. Disse inneholder også stort naturmangfold og viktige kulturminner. Flere av vassdragene i Vestfold og Telemark er påvirket av jordbruksdrift, og har ikke god nok miljøtilstand. Jordbruket må ha økt oppmerksomhet på klimautslip. Det er viktig at du som bonde tenker gjennom hvilke miljøtiltak som kan gjøres på din gård for å ivareta kulturlandskapet, bedre vannmiljø eller redusere utslipp til luft. 

Oversikt over alle tilskuddsordningene under RMP ordninga ligger tilgjendelig på siden til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. 

Hvis du har spørsmål til søknad om regionalt miljøtilskudd, kan du ta kontakt med landbrukskontoret eller finne mer informasjon på siden til Landbruksdirektoratet. Kart over prioriterte kulturlandskap i Telemark er tilgjengelig hos Statsforvalteren sitt kartportal.  Zoom deg på eiendommen din. Røde områder er tilskuddsberettiget og betinget som verdifulle jordbrukslandskap. For å få oversikt over erosjonsklasser bruk Gårdskart. 

Kontaktperson:
Teresa Dalen - tlf. 35 58 90 22
teresa.dalen@skien.kommune.no

Tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket - SMIL

Du kan søke om tilskudd elektronisk ved å gå på Altinn og finne søknad om Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) under landbruk. 

Søknader mottas fortløpende, men for å få ferdigbehandlet søknaden inneværende år må den leveres innen 1.oktober.

Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) skal brukes til å fremme natur- og kulturminneverdiene
i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensning fra jordbruket, utover det som forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Les mer.

SMIL midler kan innvilges til foretak der det foregår tilskuddsberettiget produksjon på landbrukseiendom, dvs. ikke bare de som søker produksjonstilskudd, men også eiere av landbeukseiendommer. Freda bygninger er ikke lenger tilskuddsberettiget, men verneverdige bygninger er fortsatt med. 

Viktig!
Ikke start arbeidet før du har mottatt tilsagnsbrev fra kommunen. Av hensyn til planlegging og prioritering for bruk av midlene, gis det ikke tilskudd til prosjekter som er allerede påbegynt eller utført.  

Det kan søkes midler til:

• Planleggings-/tilretteleggingstiltak - dvs. planlegging, organisering og konkret prosjektarbeid som leder fram til planer for konkrete kulturlandskap- og forurensningstiltak. Engangstilskudd inntil 100% av godkjent kostnadsoverslag. 
• Kulturlandskapstiltak: tiltak som ivaretar natur- og kulturminneverdiene i kulturlandskapet, tar vare på biologisk mangfold, gammel kulturmark, verneverdige bygninger, kulturminner og kulturmiljøer og tiltak som fremmer tilgjengelighet i jordbrukslandskapet. Engangstilskudd inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag. For særskilte tiltak for å ivareta biologisk mangfold kan det gis tilskudd inntil 100%.
• Tiltak mot forurensing: tiltak som bidrar til å hindre eller redusere forurensning eller risikoen for forurensning fra jordbruket. Slik som inntaks- og nedløpskummer, erosjonssikring av åpne løp, miljøplantinger (leplantinger, vegetasjonssoner og landskapsplantinger), økologiske renseanlegg, avskjæringsgrøfter, oppdimensjonering av lukka løp, åpne kanaler til erstatning for lukka løp og terskler i åpne løp. Tilskuddsats inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag.

Vedlegg til søknaden:

• oversiktskart som viser landbrukseiendommens og tiltakets beliggenhet,
• detaljkart (plankart) som viser tiltakets omfang og ev. viktige elementer i tiltaket,
• plan der miljøtiltaket beskrives kan legges ved, 
• bilder/tegninger, 
• skriftlig tillatelse fra landbrukseiendommens eier til gjennomføring av prosjekt,
• gjødslingsplan og journal for bruk av plantevernmidler, samt kart over alle arealer foretaket disponerer,
• leiekontrakter.

Ved restaurering av verneverdige bygninger:

• kostnadsoverslag fra bygningskyndig, 
• beskrivelse av bygning og bygningsskade, nåværende og framtidig bruk, samt eventuell omtale av verneverdi fra kulturminneforvaltninga hos Fylkeskommune.

Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. Søknadene behandles fortløpende av kommunen inntil årets midler er brukt opp.

Strategiplan for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i landbruket 2016-2019 for Skien, Porsgrunn og Siljan

SMIL-ordningen er fastsatt i forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket


Kontaktperson:
Teresa Dalen (kulturlandskapstiltak)  - tlf. 35 58 90 22
Marion Lukkari Arnesen (forurensningstiltak) - tlf. 35 58 90 24

Tilskudd til organisert beitebruk (driftstilskudd til beitelag)

Søknadsfrist 15.oktober. Det kan søkes om driftstilskudd.

Søknad om driftstilskudd til beitelagene søkes på søknadskjema om RMP midler. 

Driftstilskudd søkes hvert år. Fylkene fastsetter satser for driftstilskudd, og nye beitelag må godkjennes av Statsforvalteren. 
Mer informasjon finner du på siden til Landbruksdirektoratet. 

 Kontaktperson: 
Teresa Dalen - tlf. 35 58 90 22
teresa.dalen@skien.kommune.no

Tilskudd til tiltak i beiteområder i utmark

Søknad sendes på skjema for SMIL midler via www.Altinn.no

Frist for å søke om tilskudd er 1.april 2020.

Tilskudd til tiltak i beiteområder skal hjelpe til å legge til rette for best mulig utnyttelse av beite og utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og fremme fellestiltak i beiteområdene.

Tilskuddet kan brukes til investeringer i beitefelt og til planlegging og tilrettelegging av arbeid.

Investeringsmidler kan søkes til:

• sanke- og skilleanlegg,
• ferister og bruer,
• sperregjerder,
• anlegg/rydding/utbedring av drifteveier,
• saltsteinautomater,
• andre målrettede tiltak som radiobieller eller nofence, elektronisk gjerde.

Tilskudd er hovedsakelig rettet mot lag og foreninger (beitelag, grunneierlag, radiobjellelag) som er registrert i enhetsregisteret, som driver næringsmessig beitedrift og som iverksetter investeringstiltak og/eller planleggingstiltak- og tilretteleggingsprosjekter i beiteområder. Næringsmessig beitedrift innebærer at dyra går minst 5 uker på utmarksbeite og at mer enn halvparten av medlemmene i lag eller forening har rett til produksjonstilskudd.

Enkeltforetak, som har rett til produksjonstilskudd, kan også søke når det naturgitte og driftsmessige forhold ikke ligger til rette for samarbeid.

Prioriteringer:

• søknader fra beitelag før søknader fra enkeltpersoner
• fellestiltak før enkelttiltak
• første prioritert: sanke- og skilleanlegg, sperregjerder, ferister og bruer
• andre prioritert: drifteveier, saltsteinautomater, elektronisk overvåkningsutstyr

Vilkår:

Det gis maks. 50% av godkjent kostnadsoverslag.

Tilskudd gis hovedsakelig til faste installasjoner og annen utstyr knyttet til beitebruk i utmark.

Det gis tilskudd til radiobjeller til maks. 30% av voksne dyr i hver flokk. Det gis tilskudd til elektronisk gjerde - nofence.

Det må foreligge langtidsleieavtale av beiteområder, på inntil 10 år. Godkjenning og tillatelse av eiere og andre som har rettigheter i det aktuelle beiteområdet, og som kan bli berørt av tiltaket.

Kontaktperson:
Teresa Dalen - tlf. 35 58 90 22
teresa.dalen@skien.kommune.no

Tilskudd til grøfting av jordbruksarealer - drenering

Søknad om tilskudd til drenering

Søknad om tilskudd til drenering leveres elektronisk via Altinn.no.

Formålet med drenering er å øke kvaliteten på tidligere grøftet og planert jordbruksjord - til fordel for både avlinger og miljø. Drenering er også ansett til å være tiltak for å tilpasse jordbruket til endret klima med mer nedbør.  
Planerte arealer utgjør et betydelig dreneringsbehov. God drenering av slike arealer gir miljøgevinst gjennom redusert overflateavrenning og erosjon av jord og næringsstoffer.

Av hensyn til planlegging, gis det ikke tilskudd til tiltak som er påbegynt/utført før tilskuddet er innvilget fra kommunen i form av vedtaksbrev.

Tilskudd til drenering kan ikke gis der tiltaket medfører

• vesentlig skade for annen eiendom og naturmangfold,
• vesentlig fare for flom og vannforurensning,
• fare for skade på automatisk fredede kulturminner.

Tilskuddet er inntil 2000 kroner per dekar eller 30 kroner per løpemeter ved mindre grøftearbeid, begrensa oppad til 2.000 kroner per dekar. Tilskudd under 3000 kroner utbetales ikke.

• Det må foreligge en godkjent grøfteplan m/ kart og miljøvurdering før arbeidet settes i gang.

• Tiltaket må gjennomføres innen tre år fra søknaden ble innvilget.

På nettsiden til Landbruksdirektoratet finner du mer informasjon.

Kontaktperson:
Marion Lukkari Arnesen - tlf. 35 58 90 24
MarionLukkari.Arnesen@skien.kommune.no 

Fyllinger og jordflytting

Fyllinger

Fyllinger som er høyere enn 3 meter er søknadspliktig etter Plan og bygningsloven, og skal vurderes etter arealformål i kommuneplanen. Selv om man planlegger mindre fyllinger enn dette, anbefaler vi at tiltaket blir rapportert til kommunen. Kommunen er da informert og kan gå igjennom eventuelle faktorer som fyllingen kan påvirke, eksempelvis kulturminner, naturtyper og naboforhold m.m.

Det er byggesak som skal ha søknaden. Søknaden skal ha med kart. Kartet skal inneholde informasjon om tverrsnitt, høyder, kubikk, plan for drenering av vann, plan for legging av masser (for å unngå ras og optimalisere jordstruktur) og hvilken entreprenør (maskintjenester) som skal legge massene på plass. Entreprenører kan godt fylle inn søknaden for grunneier.

Søknadskjemaene finnes her: Direktoratet for byggekvalitet
Søkeren må fylle ut nr. 5174, 5185, 5181, 5154, 5155, 5156. De tre siste skjemaene er nabovarsel. Søknaden med kart, plan, ansvar og nabovarsel sendes til: skien.postmottak@skien.kommune.no

Jordflytting

Matjord er en begrenset ressurs og naturlig dannelse av ny matjord er en tidkrevende prosess. Det kan ta århundrer eller opp til flere tusen år å danne ny god matjord naturlig. Flytting av jord kan derfor være et alternativ for å ta vare på matjordlaget ved omdisponering av jordbruksarealer.

Vurderinger som gjørdes ved jordflytting:
Hvor skal matjord flyttes?
Fremmendearter og skaddedyr i jorda?.
Skal jorda mellomlagres?.
Bør det utarbeides plan for flytting av jorda ved større utbyggingsprosjekter?

Dersom du ønsker å flytte matjord, ta kontakt med kommunen tidlig i prosessen. Vi hjelper deg med vurdering av jorda og lager plan for hvor og hvordan den skal flyttes. Mattilsynet bør kontaktes før anleggsarbeid settes i gang, for å få status på området, om det er registrert floghavre eller andre skadegjørere. Mattilsynet gir informasjon om eventuelle tiltak som må iverksettes.

Kontaktperson:
Signe Ulse Narvestad
Tlf. 35 58 11 72
SigneUlse.Narvestad@skien.kommune.no

Gjødslingsplan

Gjødslingsplan

Etter forskrift om gjødslingsplanlegging skal alle landbruksforetak som søker om produksjonstilskudd ha utarbeidet en gjødslingsplan før hver vekstsesong.  

Ordningen har som formål å gi grunnlag for kvalitetsmessig god avling, begrense avrenning til vassdrag og tap til luft av næringsstoffer fra jordbruksarealer. Den skal også sikre en ressursmessig riktig utnytting av næringsstoffer i jordsmonnet og fra mineralgjødsel, husdyrgjødsel, slam og annen organisk og uorganisk gjødsel.

Det skal utarbeides gjødslingsplan før hver vekstsesong. Foretak som disponerer husdyrgjødsel fra mer enn 5 gjødseldyrenheter skal ha en årlig gjødslingsplan. 

Vilkår:

• Representative jordprøver skal i hovedsak tas hvert 4. – 8. år, og det skal minimum rekvireres analyser for pH, fosfor, kalium, glødetap eller gis skjønnsmessig vurdering av moldinnhold. Jordprøvene skal analyseres ved et laboratorium som deltar i og har bestått ringtest for jordanalyser. For jordleie skal det foreligge jordprøver senest 2. året i leieavtalen, ev. 2. året på rad med ett års leiekontrakt.
• Prøvene tas ut i matjordlager 0-20 cm om høsten eller våren, før gjødsling og kalking. 
• Jordprøveesker og rekvisisjonsskjema får du på landbrukskontoret, Felleskjøpet eller jordlaboratoriene.
• Det er vanlig å ta en prøve per 10-15 dekar på jevn jord. Marker på kart, hvor prøvene ble tatt.
• Planen settes opp skiftevis med areal, jordart osv. Hva gjødslingsplanen skal inneholde finner du i forskriften.
• Gjødslingsplanen skal omfatte alt av jordbruksareal som drives. 
• For foretak med husdyr skal disponibel mengde gjødsel beregnes og husdyrgjødsel fordeles på spredearealet. Foretak som får tilført slam eller annen organisk gjødsel, skal beregne forsvarlig mengde forbruk av dette for kommende vekstsesong. I gjødslingsplanen skal denne mengden fordeles på jordbruksarealet i henhold til foretakets spredeareal og slamplan.
• Økologiske bruk skal også ha nyere jordprøver og gjødselplan på lik linje med konvensjonelle bruk. 

Gjødslingsplanen skal inneholde en kartskisse, med oppgitt målestokk, som tydelig viser skifteinndelingen. Planen skal settes opp skiftevis, og følgende opplysninger skal oppgis for hvert enkelt skifte:

• Jordbruksareal i dekar
• Jordart og jordanalyser for pH, fosfor, kalium og moldinnhold
• Fôrgrøde
• Årets vekst
• Forventa avlingsnivå pr. dekar
• Årets gjødslingsbehov for nitrogen, fosfor og kalium pr. dekar
• Husdyrgjødsel, slam og annen organisk gjødsel type, mengde pr.dekar og antatt spredetidspunkt)
• Mineralgjødsel (type, mengde pr.dekar og antatt spredetidspunkt)

Gjødslingsbehovet skal avpasses etter følgende kriterier:

• Jordprøveresultater for fosfor, kalium og moldinnhold
• Vekst og gjødslingsnormer for distriktet
• Avlingsnivå ut i fra egne dokumenter eller anslåtte erfaringer for hvert enkelt skifte
• Fôrgrøde.

Dersom vekstforholda avviker fra de forutsetningene som var når gjødslingsplanen ble laget, skal gjødslingsplanen justeres i samsvar med behovet. Landbrukskontoret har esker for utakk av jordprøver, prøvebor og skjema med veiledning hvordan prøvene skal tas. 

Du kan selv utarbeide din gjødslingsplan eller ta kontakt med andre planleggere. 

Ved enkel driftsform med liten variasjon kan kommunen godkjenne gjødslingsplan for inntil 5 år. Dette kan være aktuelt for ensidig drift med gras, vårkorn, frukt, mindre enn 5 gjødseldyrenheter (GDE).
Dette gjelder ikke slam og høstkorn.  

Søknad om godkjenning av gjødslingsplan for inntil 5 år leveres til behandling til landbrukskontoret.

Søknad om godkjenning av gjødslinsplan

Vedlegg til søknaden om godkjenning inntil 5 år:

• nyeste jordprøver
• gjødslingsplan
• skifteinndeling
• kartskisse

 Kontaktperson:
Teresa Dalen - tlf. 35 58 90 22
teresa.dalen@skien.kommune.no

 

Autorisasjon for kjøp og bruk av plantevernmidler

Sprøytesertifikat

For å kunne kjøpe og bruke plantevernmidler må du ha et autorisasjonsbevis, såkalt sprøytesertifikat. Da må du gjennomføre kurs og bestå eksamen. Beviset har 10 års gyldighet.

Ordningen gjelder alle som bruker plantevernmidler - gårdbrukere, gartnere og skogbrukere, men også ansatte i bedrifter, skoler og offentlig virksomhet som bruker plantevernmidler.

Bygdevis, eid av Telemark Bondelag, i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivninga Østafjells og Fylkesmannen i Vestfold og Telemark organiserer kurs for de som skal fornye sprøytesertifikat eller ta den for første gang. Ta kontakt med Telemark Bondelagv/Bygdevis, på e-post: telemark@bondelaget.no, eller tlf. 35959030 eller 916 26 113. 

Det er også mulig å ta Nettbasert kurs for fornying av plantevernmiddelautorisasjon i regi av Mattilsynet.

Kontaktperson:
Espen Nordstrand - tlf. 35 58 90 27
espen.nordstrand@skien.kommune.no

Avlingssvikt

Erstatninger etter klimabetingede skader i planteproduksjon

Søknadsfrist - 31.oktober det året skaden oppsto
Du kan søke om erstatning elektronisk via - Altinn.

Viktig!
Melding om skaden skal gis til landbrukskontore i kommunen straks foretaket blir klar over at skade har skjedd eller kan oppstå. Det blir ikke gitt erstatning til foretak som ikke har meldt skaden. Regelen er satt for at kommunen skal ha mulighet for kontroll av skadeårsak.

Erstatning kan gis til jord- og hagebruksforetak med betydelig avlingssvikt forårsaket av klimatiske forhold som det ikke er mulig å sikre seg mot.

Vekstgruppene det kan søkes erstatning for:

• korn (korn, oljevekster, engfrø)
• potet (alle sorter)
• grønnsaker (matkålrot, grønnsaker på friland inkl. urter og karve)
• frukt
• bær (jordbær og bringebær etc.)
• grovfôr (beite, eng, raigras, grønnfôr og silovekster).

Ordningen gir ikke fullstendig erstatning for årets tap, men forutsetter en egenandel på 30 %. Dette betyr at årets avling må under 70 % av gjennomsnittavlinga før noe dekkes opp av erstatningsordninga.

Gjennomsnittstall på bruket er snittet for de siste 5 år for salgsvekster og de siste tre år for grovfôr. Erstatning beregnes for hver enkelt vekstgruppe, ikke som tidligere for hele foretak samlet. Ved beregning av erstatning for avlingssvikt i grovfôrproduksjon med husdyr gjøres dette utifra fastsatte normer for hver kommune. 

Mer om erstatning på sider til Landbruksdirektoratet.

Erstatning utbetales ikke når svikt i avling dekkes av en alminnelig forsikringsordning.
Beregnet erstatning under 5000,- kr eller over 500 000,- kr utbetales ikke.

Kontaktperson: 
Signe Ulse Narvestad - tlf. 35 58 11 71
SigneUlse.Narvestad@skien.kommune.no

Svikt i honningproduksjon

Søknadsfrist er 31. oktober, det året produksjonsvikten oppsto.
Søk elektronisk via innlogging i Altinn

Viktig!
Melding om skaden skal gis til landbrukskontore i kommunen straks foretaket blir klar over at skade har skjedd eller kan oppstå. Det blir ikke gitt erstatning til foretak som ikke har meldt skaden. Regelen er satt for at kommunen skal ha mulighet for kontroll av skadeårsak.

Føretak med vesentleg svikt i honningproduksjonen kan søke om erstatning. Svikt i honningproduksjon må være resultat av klimatiske forhold, som det ikke er mulig å sikre seg mot. 

Kontaktperson:
Signe Ulse Narvestad - tlf.35 58 11 71
SigneUlse.Narvestad@skien.kommune.no

Statlig naturskadeerstatning

Statens naturskadeordning dekker skader som er direkte forårsaket av naturulykker som flom, storm, storflo og skred. Også skader på eiendom og eiendeler som ikke kan dekkes av alminnelig forsikring og gjennopprettelse av skader. Private eiere, tomtefestere, veilag og organisasjoner kan få naturskadeerstatning. Søknadsfristen er tre måneder etter at skaden skjedde.

Du kan lese mer i informasjonshefte om Ny lov og ny ordning for søknad om naturskadeerstatning fra 2017.

Gå inn på www.naturskadeordningen.no og sjekk om din skade kan dekkes, og søk om erstatning på elektronisk skjema. Merk deg at du selv må dokumentere skaden din, med gode beskrivelser, bilder/video, og kart. I saker hvor det koster mer enn 50 000 kroner å reparere skaden, må du også legge til ett eller to anbud.

Husdyrgjødsel

Spredning av husdyrgjødsel

Spredning av husdyrgjødsel skal skje i perioden fra våronnstart til 1.september, og fortrinnsvis om våren når planteveksten tar til.

Spre husdyrgjødsel på frossen eller snødekt mark, og i perioden fra 1. november og til 15. februar er ikke tillat. 
Det er mulig å søke om dispensasjon for spredetidspunkt, når klimatiske forhold og vannkvaliteten i området tillater det. Dispensasjon kan gis frem til 1.oktober. 

Spredning uten nedmolding/nedfelling på eng bør gjøres så tidlig i vekstsesongen at det er mulighet for gjenvekst, og senest innen 1. september.

Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav regulerer hvor, når og hvilken mengde husdyrgjødsel kan spres
på jordbruksarealer. 

Fulldyrka og overflatedyrka jord er automatisk godkjent som spredeareal forutsatt at arealet inngår i vekstskifte og brukes til spredeareal.

Det skal være tilstrekkelig disponibelt areal for spredning av husdyrgjødsel, normalt minimum 4 dekar fulldyrket jord eller overflatedyrket jord pr. gjødseldyrenhet (GDE).

Kommunen kan etter søknad godkjenne annet areal enn fulldyrka og overflatedyrka jord som spredeareal. Utmarksareal kan ikke godkjennes som spredeareal.

Foretak som ikke disponerer nok spredeareal må tilpasse dyretallet eller levere husdyrgjødsel til andre.

Landbrukskontoret har utarbeitet brosjyre - Lagring og bruk av hestegjødsel

Kontaktperson:
Marion Lukkari Arnesen - tlf. 35 58 90 24
MarionLukkari.Arnesen@skien.kommune.no

Kloakkslam 

Kloakkslam

Kloakkslam er det produktet man sitter igjen med i kloakkrenseanlegga når næringsstoffer og organisk materiale blir skilt fra avløpsvannet.

Alle som ønsker kloakkslam må søke om dette på eget skjema. Se nederst på denne siden. Veiledning for utfylling får du ved å henvende deg til fagarbeider Morten T. Bråthen på tlf. 409 00595 eller landbruksrådgiver Marion Lukkari Arnesen

Grenland landbrukskontoret er ansvarlig for den jordfaglige vurdering av søknaden, tilrår mengde, type masse og kan godkjenne eller avslå søknaden. Alle godkjente søknader sendes videre til Miljørettet helsevern i Grenland for godkjenning. Alle søknader må ha vedlagt jordprøver med skiftekart og kart med markert leveringspunkt.

Med enhver leveranse av kloakkslam følger en varedeklarasjon (analyserapport) som dokumenterer biomassens innhold av både næringsstoffer, tungmetaller og egenskaper som har betydning for bruken av produktet. Alle kloakkrenseanlegga i Grenland ligger godt innenfor grenseverdiene til  Miljødirektoratet vedrørende innhold av aktuelle tungmetaller.

Hygienisering:
Alle renseanlegga leverer kun hygienisert og stabilisert kloakkslam. Den har et tørrstoffinnhold på ca. 35%.

Kalk og pH-verdi:
Slam fra renseanlegget på Elstrøm i Skien tilsettes brent kalk og har en konsistens som er lett å spre (tilnærmet granulat).
Dette produktet har høy status som jordforbedringsmiddel for arealer med lav pH-verdi. For å tilpasse den enkelte kundes kalkbehov, kan slam fra Porsgrunn og Bamble blandes med slam fra Elstrøm. Dersom ønskelig og behov
kan slammet tilføres strukturmateriell, som trevirke i gradering med en mengde kalk og slam fra Porsgrunn som tilpasses jordbruksarealet behov.

Kloakkslam og matproduksjon:
På arealer der det skal dyrkes grønnsaker gjelder en karenstid på minimum 3 år fra siste sprededato av slam. Det kan ikke spres avløpslam på eng eller brukes i gartneri.

All utkjøring av kloakkslam for eventuell mellomlagring og spredning koordineres av slamkoordinator Terje Siljan. Spredning av kloakkslam utføres med kommunens spredevogn etter nærmere avtale. Kommunen tilbyr kloakkslam gratis, inkludert utkjøring og utlån av spredevogn. Den enkelte må selv utføre opplasting og spredning med bruk av egen traktor.

Viktig!
De som mottar slam, men bruker egne spredevågner må ta eget ansvar for eventuelt spredning av ugress, som hønsehirse, floghavre og andre. 

Meldeskjema - spredning av avløpsslam/biomass

Meldeskjema - spredning av avløpsslam/biomasse

Kontaktpersoner:

Morten T. Bråthen - tlf. 409 00 595
Morten.Brathen@skien.kommune.no

Marion Lukkari Arnesen - tlf. 35 58 90 24
MarionLukkari.Arnesen@skien.kommune.no

Piggtråd

Piggtråd brukt til inngjerding for husdyr

Det er forbudt å bruke piggtråd til inngjerding for husdyr. Dette er regulert av Lov om dyrevelferd.§15.
Loven forbyr bruk av piggtråd i gjerder for å regulere dyrs ferdsel. Mattilsynet forvalter loven.

Kommunen fører tilsyn i forhold til Forskrift om forbud mot bruk av piggtråd som gjerdingsmateriale i Grenlandskommunene Siljan, Skien, Porsgrunn og Bamble, Telemark. Det er forbudt å sette opp nytt piggtrådgjerde og eksisterende piggtråd skal fjernes.

Tips om arealer og eiendommer hvor det fortsatt ligger gammel piggtråd gis til landbrukskontoret.

Kontaktperson:
Teresa Dalen - tlf. 35 58 90 22
teresa.dalen@skien.kommune.no

Landbruksplast

Returordning for landbruksplast

Landbruksplast som leveres fra landbruket er primært rundballefolie, PP-sekker (gjødsel-og såkornsekker), fiberduk, solfangerfolie og hard plast. Grønt Punkt Norge har god informasjon om steder hvor landbruksplast kan leveres og hvordan den skal sorteres. Hovedsakelig skal all forurensning vekk, plast rulles eller samles og leveres gratis til innsamler som har avtale med Grønt Punkt. Les mer på siden til Grønt Punkt Norge. Der finner du Landbruksbrosjyre og kart med markerte punkter for levering av landbruksplast. 

I Skien kan landbruksplast leveres på Bjorstaddalen, i Porsgrunn Stena Recycling AS, og i Siljan hentes plasten en gang i året på oppsamlingssplasser for Gangstø Transport AS. 

Nydyrking

Nydyrking av arealer til jordbruksformål

Med nydyrking menes rydding og opparbeiding av udyrket areal slik at maskinell høsting er mulig. Dette kalles fulldyrking og overflatedyrking. Gjenoppdyrking av jordbruksareal som har ligget unytta i over 30 år, regnes som nydyrking. Les mer i Forskrift om nydyrking.

Nydyrking kan bare skje etter plan godkjent av kommunen. Ved avgjørelsen skal det legges særlig vekt på hvilke virkninger nydyrking vil ha for natur- og kulturlandskapsverdier (inkl. eksisterende atkomst til bakenforliggende areal), mangfoldet i naturen og kulturminner og landskapsbildet. Ved nydyrking skal det settes igjen en vegetasjonssone mot vassdrag på minst 6 m for vassdrag med årssikker vannføring og minst 2 m uten årssikker vannføring. Les mer på siden til Landbruksdirektoratet. 

Med søknaden skal det følge med kartdel over planlagt nydyrkingsareal, eendommen, området rundt og atkomst, samt plan for grøfting og framtidig drift av arealet. 

Ved godkjenning av nydyrking skal det legges vekt på: 
- behov for å styrke driftsgrunnlaget
- driftsmessig gode løsninger.

Det er ikke lov o nydyrke myr etter vedtak fattet av Stortinge 11.04.2019

Er nydyrking ikke iverksatt innen tre år etter at godkjenning er gitt, faller tillatelsen bort.

Søknad om nydyrking av arealer til jordbruksformål

Kontaktperson:
Marion Lukkari Arnesen - tlf. 35 58 90 24
MarionLukkari.Arnesen@skien.kommune.no

 

Avløser ved sykdom og fødsel

Avløsning ved sykdom og fødsel mm.

Tilskudd til avløsning ved sykdom skal bidra til å finansiere leie av avløser, når eier av landbruksforetak er syk. Tilskudd kan også gis ved svangerskap/fødsel/adopsjon, sykt barn og dødsfall i nær familie.
Les mer på siden til Landbruksdirektoratet. 

Tilskudd må søkes innen 3 måneder etter at du har blitt frisktmeldt. 

Tilskudd søkes elektronisk via Altinn. 

Tilskudd gis til husdyrprodusenter, men også til veksthus-, plante-, og honningprodusenter ved sykdom i vekstsesongen.

Vilkår ved søknad om tilskudd:

• Du driver vanlig jordbruksproduksjon og er registrert i Enhetsregisteret.
• Utgifter til avløser må være dokumentert.
• Ta imot mindre enn 75% rehabiliterin/attføring eller uførepensjon.
• Søker må være under 70 år.
• Avløser må være minst 15 år, og ikke ha næringsinntekt fra foretaket eller er ektefelle/samboer til en som har næringsinntekt fra foretaket.

Vedlegg til søknaden:

• dokumentasjon på betalt arbeidsgiveravgift, skatt og feriepenger til avløser
• sykemelding fra lege,
• dokumentasjon fra NAV om mottatte sykepenger,
• ved undersøkelse på sykehus eller lege kreves det bekreftelse fra sykehus/lege.

Ved svangerskap/fødsel:

• legeattest eller fødselsattest.

Ved sykt barn:

• bekreftelse fra lege ved følge av sykt barn til sykehus eller institusjon,
• for kronisk syke barn skal det legges en legeerklæring som ikke er mer enn to år gammel på at barnet har kronisk sykdom.

Ved brhov for avløser:
I Telemark er det Landbrukstjenester Telemark som har ansvar for å administrere ordning om landbruksvikarer. Dette er en statlig støttet tilskuddsordning for å kunne avløse bøndene ved sykdom og i krisesituasjoner. Avløserlagene får tilskuddet fra staten til landbruksvikarordningen og har ansvar for at det er landbruksvikarer tilgjengelig når det er behov..

Ved behov ta kontakt med Telemark Landbrukstjenester,
E-post: Hanne.olava.bonsaksen@n-lt.no Telefon: 41 49 52 68

Kontaktperson for Grenland landbrukskontor:
Signe Ulse Narvestad - tlf. 35 58 11 71
SigneUlse.Narvestad@skien.kommune.no

Tidligpensjon 

Tidligpensjon for gårdbrukere

Søknadsskjema er tilgjengelig på siden til Landbruksdirektoratet. 
Søknad leveres på papir til landbrukskontoret. Søknaden videresendes fylkesmannen som avgjør søknaden. 

Ordningen med tidligpensjon skal lette generasjonsovergang i jordbruket for dem som har hatt hoveddelen av sine inntekter fra jordbruk, gartneri og skogbruk.

Det utbetales enten en énbruker- eller tobrukerpensjon. Tobrukerpensjon er aktuelt i de tilfeller hvor brukerens ektefelle eller samboer har tatt aktivt del i driften. Pensjonen utbetales til og med den måneden brukeren fyller 67 år, med mindre brukeren får utbetalt andre typer pensjoner som ikke kan kombineres med tidligpensjonen.

Nødvendig dokumentasjon for å vise at vilkårene er oppfylt:

• utskrift som viser inntekt fra de 5 årene som inngår i referanseperioden
• kopi av tinglyst skjøte på at landbrukseiendommen er overdratt til ny eier eller skriftlig oppsigelse av forpaktningsavtalen
• skattekort

Kontaktperson:
Signe Ulse Narvestad - tlf. 35 58 11 71
SigneUlse.Narvestad@skien.kommune.no

Veterinærvakta

Veterinærvakta i Grenland

Veterinærvakta er for øyeblikkelig hjelp og akutte sykdommer hos dyr (både produksjonsdyr og kjæledyr) utenom vanlig kontortid. Veterinærvakta gjelder helger og helligdager, og hverdager mellom kl 16.00 og kl 08.00.

Vakttelefon: 820 97 103

 Dyreklinikker som deltar i Grenland veterinærvakt er:

• Grenland Dyreklinikk Tlf: 35 59 01 00
• Porsgrunn Dyreklinikk Tlf: 35 55 83 33
• AniCura Dyreklinikk Rising Tlf: 35 50 64 40

Grenland veterinærvaktområde består av kommunene Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien. 

Investeringer i landbruket

Investerings- og bygdeutviklingsmidler - Innovasjon Norge

Søkes fortløpende. Søknader leveres kun elektronisk - eSøknad.

Investerings- og bygdeutviklingsmidler IBU kan søkes til prosjekter som bidrar til langsiktig og lønnsomt verdiskaping i landbruket, samt økt sysselsetting og et variert landbruk i alle deler av landet, med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Najonalt mål for bruk av IBU midler er økt matproduksjon og verdiskaping.

IBU midler kan gis som tilskudd til investeringer i forbindelse med etablering, oppgradering og moderninseing av driftsapparatet og utvikling av landbruksbaserte næringer. Det kan ikke gis tilskudd til tiltak som er påbegynt før søknad om tilskudd er avgjort. Investeringene skal være lønnsomme. For tiltak som har fått IBU midler skal det føres regnskap. Planene skal være i samsvar med gjeldende lover og regler.

IBU midler er rettet mot landbruksforetak som er registrert i enhetsregisteret, leverer årsoppgave og har hatt en årsomsetning over kr 50 000,-, og eier en landbrukseiendom som er over 100 mål totalt eller 25 daa dyrka mark og som tar utgangspunkt i landbrukets ressurser til sin produksjon. Ved generasjonskifte eller nyetablering med vesentlig nyskaping kan omsetningskravet fravikes.

Les mer på hjemmesiden til Innovasjon Norge

Sjekkliste

Tiltaksgrupper og tilskuddsats

Kontaktperson:
Teresa Dalen - tlf.: 35 58 90 22
teresa.dalen@skien.kommune.no

 

Floghavre og fremmede arter

Funn av floghavre og frierklæring

Floghavre er et ugras som er så farlig for norsk korndyrking at det er underlagt egen forskrift. Mye floghavre i åkeren fører til redusert avling, siden floghavre tar næring, lys og vann fra kulturplantene. Eier eller bruker av landbruksarealer har plikt til å bekjempe floghavren effektivt. Eier eller bruker har også plikt til å holde et 20 m bredt belte mot åpne kanaler, elver, bekker, veier og dyrka mark på naboeiendommen fritt for frøbærende floghavreplanter. Det samme gjelder arealer som er årlig utsatt for flom. Bortluket floghavre skal brennes.

Funn av floghavre:
Mattilsynet fører årlig register over gårder der floghavre er påvist. Dette registeret er offentlig og enhver kan får innsyn ved å henvende seg til Mattilsynet. Hvis du tresker for andre eller preser halm bør du innhente informasjon om eiendommens floghavresituasjon. Funn av floghavre på eiendommer som tidligere ikke har vært registrert i floghavreregister hos Mattilsynet, skal meldes til landbrukskontoret. Landbrukskontoret vil foreta befaring, ta planteprøver og sende dem til Kimen Såvarelaboratoriet AS, Ås for å få bekreftet om det er floghavre eller ikke.
Hvis funn er på en eiendom som står oppført i floghavreregisteret, blir det ikke foretatt kontroll, men landbrukskontoret gir videre beskjed til Mattilsynet, som gir pålegg om å fjerne floghavre innen en bestemt frist.

Frierklæring av eiendom for floghavre:
Landbrukseiendom kan bli frierklart for floghavre. Når du som bruker av arealer mener at floghavren er utryddet, kan du først den påfølgende vekstsesong forlange offentlig kontroll. Landbrukskontoret utfører første kontroll og Mattilsynet andre års kontroll. Kontrollen kan tidligst utføres et par uker etter skyting. Dersom ved slik kontroll i to vekstsesonger på rad ikke blir funnet floghavre, blir eiendommen erklært fri for floghavre. I kontrollårene må dyrkes bygg eller vårhvete på det skifte der floghavren i sin tid ble funnet. Brukere som har sluttet med kornproduksjon og gått over til grasproduksjon, kan frierklares uten kontroll. Det må i så fall ha vært dyrket gras på eiendommen i minst 5 år.
Les mer på siden til Mattilsynet.

Hønsehirse:

Hønsehirse øker i utbredelse og kan være et problemugras i flere kulturer. Hønsehirse er en ettårig grasart som ikke overvintrer men spirer fra frø om våren når jordtemperaturen kommer opp i ca 14 C. Kravet til høy jordtemperatur for å spire fører til at mange planter ikke har spirt når det sprøytes mot ugrass i kulturene. Ei plante uten stor konkuranse kan produsere et stort antall frø, fra 5000 til 750 000 avhengig av forholdene. Hver skudd på planta kan ha flere frøtopper, ulik de fleste andre grasarter.

For å forebygge speredning må man luke vekk enkeltplanter før de klarer å etablere store bestander. Der hvor det er store bestander av planter, anbefales å spyle vekk jord fra redskapen før en kjører inn på nye arealer. Når du tresker korn på arealer med mye hønsehirse må du blåse reint treska. Der hvor planta har etablert seg, bør den gis så dårlige forhold som mulig, tidlig etablering av en tett kultur vil hemme hønsehirse. Pussing med beitepusser fører til at hønsehirsen setter nye frøtopper helt ned til bakken og blir umulig å luke. Sprøyting av hønsehirse er vanskelig, siden den spirer seinere og ofte kan spire etter sprøyting. 

Det er nå under utarbeidelse en ny forskrift med forslag om at det skal være krav om nulltoleranse for hønsehirse norskproduserte såvare.

Ta kontakt med landbrukskontoret når du oppdager hønsehirset på din eiendom. Vi holder oversikt over utbredelser av hønsehirse i vår kommune. 

Kontaktperson: 
Signe Ulse Narvestad - tlf. 35 58 90 21/35 58 11 37
SigneUlse.Narvestad@skien.kommune.no

Urbant jordbruk

Rapport om urbant jordbruk - utfordringer og muligheter i Skien

Rapport om urbant jordbruk i Skien

Skien kommune hadde 100 000,- kroner tildelt av bystyret til urbant landbruk i 2018, og landbrukskontoret hadde fått ansvar for fordeling av disse midlene. Tiltak som involverte barn og unge, gjerne i skoler og barnehager med pedagogiske formål, var prioritert. Tiltak som omhandlet urban dyrking og som involverte frivillige og formidlet kunnskap var også aktuelle. Midlene er nå fordelt til forskjelligeprosjekter i kommunen, og vi har ikke fått mer midler tildelt. 

Kontaktperson:
Marion L. Arnesen,
tlf. 35589024,
e-post: MarionLukkari.Arnesen@skien.kommune.no