Viltforvaltning

Jakt og fangst

Kommunen er lokal viltmyndighet og har en viktig rolle i forvaltningen av elg, hjort, rådyr og bever. Kommunen fastsetter minsteareal og godkjenner vald for disse dyrene, samt vedtar kommunal målsetting for hjorteviltforvaltning.

Godkjenning av vald - minsteareal

For å få fellingstillatelse for elg, hjort, rådyr og bever må en ha eller disponere et bestemt areal, vald. For godkjenning av vald kreves det blant annet et minimum av areal. Se forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Skien kommune, Telemark. Kommunen må godkjenne nye vald for de nevnte artene. Søknadsfrist er 1. mai.

Skjema for godkjenning/endring av vald.

Sett elg

"Sett elg" er et system hvor jegere registrerer det de ser av elg under jakta. All informasjon blir bearbeidet og gir viktige opplysninger om utvikling av elgbestanden.

Skjema for "Sett elg"

Skjema kan lastes ned som excel-fil, fylles ut og mailes til eigil.movik@skien.kommune.no
Det kan også skrives ut, utfylles med penn og sendes eller scannes til samme mailadresse.
Excelarket summerer automatisk.

Resultatene fra tidligere år kan ses i Hjorteviltregisteret 

Jakttider

De artene det er åpnet opp for jakt på, har fastsatt egne jakttider gjennom sentral forskrift.

Vil du ta jegerprøven?

Kurs for å ta jegerprøve arrangeres av lokale jeger- og fiskeforeninger. Se Norges Jeger- og fiskerforbund.

Minsteareal for hjortevilt og bever

Det er åpnet for jakt på elg, hjort, rådyr og bever. Gjeldende minsteareal er:

Elg: 3000 daa, Hjort: 3000 daa, Rådyr: 250 daa, Bever: Tildelingsgrunnlag 500 daa

Fellingsavgift for elg og hjort

Beløpet kreves inn i ettertid for felte dyr. Vedtaket er gjort i henhold til forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgifter for elg og hjort, FOR-2011-4-45-537. Inntektene benyttes vesentlig til arbeid med skadd vilt.

Ettersøk og avliving av skadet vilt - viltnemnda

Viltnemnda som politisk utvalg er nedlagt, men de praktiske oppgavene ivaretas av et ettersøkskorps.

Kommunen har ansvar for å ta seg av skadet vilt. Vanligvis er det i forbindelse med påkjørsel av bil eller tog.
Politiet kan kontaktes og de videreformidler til vårt ettersøkskorps som håndterer dette. Politiets vakttelefon er 02800. Kommunen har ikke ansvar i forhold til dyr som oppleves som skadedyr.

Ved skadet vilt kan en ta kontakt med en av følgende personer i ettersøkskorpset: 

Kurs i feltobduksjon

Felling av vilt som gjør skade

Kommunen kan i visse tilfeller gi fellingstillatelse på vilt utenom ordinær jakttid for å avverge skade. Naturmangfoldloven § 18 og Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften)

Grevling

Kommunen får henvendelser særlig på våren og høsten angående grevling. Mange synes grevlingen er fascinerende, men noen er engstelige. Grevlingen går ofte "i sine egne tanker" og er litt uoppmerksom. Ved å klappe i hendene eller rope forsvinner den raskt.

Når den er på jakt etter mat kan den gjøre skade på plenen. Dette gjelder særlig når den graver etter oldenborrelarver. Grevlingen kan også gjøre nytte for seg ved at den spiser den såkalte "mordersneglen". Selv om grevlingen er et rovdyr, er den som regel ikke noe farlig for voksne, barn, katter og hunder.

Det er en del tiltak du kan gjøre for å få grevlingen til å finne andre steder å være. Se vedlegget «Grevling i hagen».

Skadefelling av grevling reguleres av forskrift om skadefelling, dødt vil og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) som trådte i kraft den 01.04.20. I denne forskriften går det fram av § 3-4 at grevling er en av artene som den skadelidte selv kan iverksette skadefelling av for å hildre skade på «avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom» under forutsetning av at vilkårene i § 3-3 er oppfylt. Disse vilkårene går kort ut på at skaden er av vesentlig økonomisk betydning, at forebyggende tiltak er forsøkt og at uttaket rettes mot det skadegjørende individet. I tillegg er det et viktig moment at skadefelling i yngletiden er svært lite ønskelig da ungene kan lide en lang og pinefull død dersom foreldrene felles uten at ungene felles. Uttak av grevling uten at forutsetningene i § 3-3 er oppfylt vil være i strid med loven. Kommunen ønsker primært at uttak av grevling gjøres i den ordinære jakttiden som er 21.08-31.01. Kommunen kan være behjelpelig med å formidle kontaktinformasjon til personer som kan hjelpe til med å ta ut dyrene mot et vederlag.

Ansvarlig: Landbrukskontoret ved Eigil Movik, telefon 99691083

Måker - måkeunger i byen

Kommunen får henvendelser om plagsomme måker. Det er særlig når måkeunger ramler ned fra hustak. Foreldrene vil da forsøke å skremme bort folk og oppleves i den sammenheng som aggresive.
Fiskemåke har gått kraftig tilbake i antall og er klassifisert som «nær truet». Det er derfor en høy terskel for å innvilge skadefelling. I henhold til skadefellingsforskriften, kan fiskemåke felles hele året uten særskilt tillatelse hvis den gjør skade av vesentlig økonomisk betydning. Det er sjelden at vilkåret om vesentlig økonomisk skade er til stede.  Er det ikke vesentlig økonomisk skade, må du søke kommunen om skadefelling eller punktering eller fjerning av egg.  Et krav er at det er forsøkt ulike tiltak for å unngå problemet. Se Informasjon om takhekkende måker. Hvis det er helsemessige begrunnelser vil søknaden også bli vurdert av Miljørettet helsevern.

Søknad om skadefelling kan sendes: skien.postmottak@skien.kommune.no
Ansvarlig: Eigil Movik, telefon 99691083

Båndtvang

Det er generell båndtvang fra og med 1. april til og med 20. august. I denne tida skal hunder holdes i bånd, være inngjerdet eller innestengt.

Lov om hundehold

Utenfor båndtvangstiden kan hunder bare være løse når de:

• blir fulgt og kontrollert på aktsom måte, eller
• er forsvarlig inngjerdet på et sted som ikke er åpent for allmenn ferdsel.

Det vil si at utenfor båndtvangstiden er det ikke tillatt å la hunden streife fritt omkring. Den skal følges og være under kontroll. Hundeholderen skal påse at hunden ikke farer mot, hopper på, forfølger eller stiller seg i veien for folk som ikke godtar dette.

Hunder skal alltid holdes under tilsyn slik at de hindres i å drive eller forfølge vilt, jfr. likevel unntaket for jakthunder § 9 tredje ledd i Hundeloven. Kommunen kan innføre ekstraordinær båndtvang av hensyn til viltet. Dette er aktuelt i vintre med mye snø og kunngjøres i avisene.

I tillegg til Lov om hundehold har Skien kommune vedtatt en egen forskrift om hundehold som pålegger båndtvang hele året visse steder.

Båndtvang hele året gjelder:

• boligområder og handleområder
• parker, på kirkegårder, på gravplasser
• på og ved skoler, barnehager, lekeplasser og idrettsplasser
• på gang- og sykkelveier
• i maskinpreparerte skiløyper

Med boligområdet menes området som er bebygd og regulert til boligformål.

Se mer i Forskrift om hundehold, Skien kommune, §3.

Luftegård for hunder

Skien kommune har laget to inngjerdede luftegårder hvor du kan ha hunden løs. En er på Vestre Gulset, i det populære turområdet ved parkeringen til Åletjern. Se kart. 

Den andre er på Gimsøy bak Gimsøy kirke. Se kart.
Ta hensyn til begravelser og boligområdet som ligger tett inntil luftegården. 

Begge områdene er på ca. 3 daa og hunden kan slippes løs uansett båndtvangstider. Det er åpent for alle, men på eget ansvar.

Skien kommune rydder ikke vegetasjon i luftegården. Dersom noen ønsker å gjøre dette på eget initiativ må det utvises forsiktighet. Det er opprettet foreninger som vil vedlikeholde parkene. Disse finnes på Facebook, henholdsvis Hundeparken på Gjemsø og Hundeparken Vestre Gulset. Vi oppfordrer til å støtte disse.

Planer og dokumenter

Mål for hjorteviltforvaltning i Skien kommune 2022-2025

Forvaltningsplan for gjess i Skien og Porsgrunn kommuner 2022-2027

Kontaktperson

Ansvarlig for viltforvaltning er landbruksrådgiver for vilt, fiske, friluftsliv og miljø;

Eigil Movik, telefon 996 91 083.

Publisert: 13.01.2017 12:39
Sist endret: 21.11.2022 10:23