Kommunedelplaner og rapporter
Kommundelplan for klima og energi 2018 - 2025 ble vedtatt i bystyret 12. april 2018.
Kunnskapsgrunnlaget for klima og energiplanen
Klimahandlingsprogram Skien kommune 2018-2021 ble vedtatt i bystyret 4. juni 2020.
Hva kan du gjøre for miljøet?
Selv om mange av de virkelig store miljøtiltakene settes i gang på et overordnet nivå, er det mye du som privatperson kan gjøre for å bidra til en mer miljøvennlig hverdag. I tillegg til å bidra til å bedre miljøet kan det også være gøy og sunt for både lommeboka og helsa. En generell oversikt over gode tips den enkelte kan gjøre for å leve mer miljøvennlig finner du på nettsidene til Naturnvernforbundet og Framtiden i våre hender.
Forbruk og avfall
Forbruksmønsteret til den enkelte er et viktig utgangspunkt for hvor miljøvennlig man er i hverdagen. Ikke minst er det viktig å tenke nøye gjennom hva man kjøper. Noen spørsmål du kan stille: Har du virkelig behov for produktet? Er det av en kvalitet som gjør at det varer lenge, eller kjøper du søppel ved at det går raskt i stykker? Er det et miljøvennlig produkt, eller inneholder det miljøskadelige stoffer? Medfører produksjonsprosessen miljøskadelige utslipp? Kan produktet resirkuleres når det har gått ut av bruk?
For å redusere avfallsmengden du produserer som privatperson er det, i tillegg til å nøye vurdere hva du kjøper, også viktig å ta godt vare på det du allerede har! Her er reparasjon av ødelagt utstyr, gjenbruk av klær og ting og eventuelt bytte ting med andre viktige stikkord.
Nettsider med tips
Ta vare på det du har
Framtiden i våre hender gir deg tips om miljøvennlige klær miljøvennlig og opplevelsesrik fritid og miljøvennlige tiltak for data og elektronikk
Naturvernforbundet tips til miljøvennlige klær
Hvert år kaster nordmenn ca. 355 000 tonn spiselig mat til en verdi av 20 milliarder kroner. Det tilsvarer at en barnefamilie kaster hver femte handlepose med mat og utgjør et årlig CO2-utslipp fra rundt 437 000 biler. Hver og en av oss kan gjøre en innsats både for miljøet og lommeboka ved å kaste mindre mat. Tips om miljøriktig mat, og hvordan du kan unngå å kaste mat
Energibesparelser
Som privatperson er det mye du kan gjøre for å spare energi. Ikke minst kan det være store muligheter for å spare energi i egen bolig. Dette kan du gjøre både ved å gjennomføre tiltak i eksisterende bolig som bedre isolering, bytte vinduer, overgang til varmepumpe og ikke minst ved å gjøre fornuftige valg når du skal bygge ny bolig.
På denne nettsiden får du informasjon om hva du kan gjøre i hverdagen for å spare energi – i tillegg til at du får andre gode tips om hvordan du kan gjøre boligen din mer miljøvennlig. Enova er et statlig foretak som skal være en pådriver mot lavutslippssamfunnet. På deres hjemmesider finner du blant annet tips til hvordan du kan gjøre gode energivalg i boligen din, både eksisterende og dersom du skal bygge ny.
Transport
Transport er den største kilden til utslipp av klimagasser i Norge. En reisevaneundersøkelse fra Grenland i 2014 viser at en gjennomsnittsreise i regionen er 11.8 kilometer lang og varer i 23 minutter, og at bilreiser utgjør ca 85 % av transportarbeidet. Dette betyr at det er et stort potensiale for at flere kan transportere seg mer miljøvennlig ved å bruke mer kollektivtransport samt å gå og sykle oftere. Overgang til nullutslippsteknologi som f.eks elektriske biler og biler på biogass vil også redusere klimagassutslippene. Nordmenn reiser oftere på ferie med fly. Utslipp fra disse reisene er med på å gi et ikke ubetydelig bidrag til utslipp av klimagasser. Norge er et flott reisemål, og du kan bidra til en mer miljøvennlig hverdag ved å eksempelvis bruke tog i Norge i ferien framfor å bruke fly til utlandet.
Nettsider hvor du får mer informasjon om hvordan du kan transportere deg mest mulig miljøvennlig i hverdagen
Bypakka Framtiden i våre hender Naturvernforbundet
Klimaendringer
Klimaet er i endring. Vi opplever at det blir både mildere og våtere og mer svingninger rundt frysepunktet. Disse endringene kan ha stor negativ betydning for boligene våre. Det er imidlertid mye du som huseier kan gjøre for å redusere og forebygge effektene av klimaendringene.
Tiltak som kan gjøre huset ditt mer motstandsdyktig for effektene av klimaendringene
Økt nedbør
En av de store endringene vi må forberede oss på er at vi vil få mer nedbør enn tidligere.
Klimaprofilen for Telemark viser at hyppigheten av kraftig regn med mye nedbør i løpet av kort tid vil øke. Konsekvensen er blant annet at kapasiteten i ledningsnettet stadig blir overskredet, og at det er økt fare for kjelleroversvømmelser.
Bilde: Kraftig nedbør i Torggata i august 2016. foto: Gunnar Mosevoll
Overvannsstrategi - prinsippløsning som gjelder for alle
For overvann er det vanlig å bruke tretrinnsprinsippet for å vise hvilke tiltak som er best for å fange og fordøye ulike typer nedbørsmengder.
Trinn 1 - fange opp og infiltrere regnvann fra mindre regnbyger
Trinn 2 - forsinke og fordrøye regnvann fra store regnbyger
Trinn 3 - sikre trygge flomveier for regnvann fra ekstreme regnbyger
Både huseiere, utbyggere og kommunen har ansvar for å igangsette tiltak. I de to første trinnene har gårdeier, huseier og beboer et ansvar. I trinn tre handler det om å trygge flomveier som oppstår ved ekstreme regnbyger. Disse har kommunen ansvar for.
Bilde: Figuren illustrerer 3-trinnstrategien og typiske overvannstiltak innenfor de tre trinnene. illustrasjon: Bymiljøetaten i Oslo kommune.
Hva kan du gjøre?
Som huseier kan du bistå i kampen mot klimaendringene.
Kapp taknedløp
Hus som har taknedløp koblet til ledningsnettet kan få avløpsvann opp av slukene i kjelleren når nedbøren øker. Et enkelt, rimelig og godt miljøtiltak for å unngå det, er å kappe taknedløpet på huset og føre takvannet ut til vegetasjon på eiendommen.
Kapp taknedløpet som går ned i bakken og sett på et utkast. Røret som går ned i bakken plugger du igjen med et passende lokk (kalt ters) for å hindre at avløpsledning tettes til. Dette får du kjøpt i byggevareforretninger. For å unngår at vannet graver seg ned i bakken kan du:
- Plassere en stor stein under taknedløpet
- Bruke kreativiteten ved å kutte av tåen på en gummistøvel og sette den inn i utkastet med blomster i.
- Kjøpe en regnvannsspreder som fordeler vannet ut på gresset.
- Lage et lite regnbed under nedløpet. Blomsterbed med planter drikker mye vann og forsinker vannet.
- Fylle på med små steiner under nedløpet for å drenere
Bilde: Takkvann føres til regnbed. illustrasjon: COWI AS
Samle regnvann
Samle opp regnvannet i en tønne eller dam og bruke det til vanning senere. Da sparer du på springvannet du vanligvis bruker til hagevanning, samtidig som vi slipper å rense takvannet som går ned i kloakken og videre til renseanleggene.
Bilde: Løsning som viser hvordan regnvann kan benyttes til å vanne bed. foto: Hanneke Kloosterman
Nedenfor har vi lagt noen lenker hvor du finner mer og nyttig informasjon om regnvann.
Regnvannsoppsamling i hager - se informasjon utarbeidet av Oslo kommune. Har du spørsmål regnvannsoppsamling ta kontakt med oss på telefon 35 58 10 00.
Frakobling av taknedløp - se informasjon utarbeidet av Oslo kommune. Har du spørsmål regnvannsoppsamling ta kontakt med oss på telefon 35 58 10 00.
Tiltak som kan gjøre huset ditt mer motstandsdyktig for effektene av klimaendringene: Klimatilpasning av bygg og anlegg
Hva gjør Skien kommune?
Bystyret i Skien kommune vedtok i 2018 ambisjonen om å være robust til å møte klimaendringer innen 2050. I Skien kommunes klima og energiplan er en av visjonene at kommunen skal være godt rustet til å møte disse endringene. I kommunens klimahandlingsprogram er det listet opp mange tiltak for hvordan kommunen kan nå denne visjonen.
Skien kommune er sammen med flere andre kommuner med i et nasjonalt klimatilpasningsnettverk i regi av Miljødirektoratet, I-Front nettverket. Hovedintensjonen med dette nettverket er at de deltagende kommunene skal få førstehånds kunnskap om hva man bør gjøre for å tilpasse seg økt nedbør. Samtidig fungerer nettverket som en viktig arena for erfaringsutveksling mellom kommunene.
Klimaendringer krever at kommunen må bli bedre for å forbedre sine rutiner, øke kunnskap og kunne bistå tiltakshaver og innbyggere med å forebygge ulemper og skade på grunn av flom eller kjelleroversvømmelser.
Utfra erfaringer og kunnskap vi tilegner oss i dette samarbeidet, skal vi utvikle vår egen blågrønne standard og praksis som er tilpasset de lokale forholdene i Skien. Dette innebærer blant annet at det skal utvikles en veileder med retningslinjer for overvannshåndtering, og en oversikt over hvor mye vann som skal kunne håndteres, og hvor mye skade som er akseptabelt.
Skien kommune har etablert en tverrfaglig arbeidsgruppe som utvikler sjekklister for plan og byggesaksbehandling, konsulenter og utbyggere – og en oversikt over aktuelle virkemidler.
Bilde: Illustrasjon viser maksimal vannstand med betydelig oversvømmelse i Holbergsgate og Kverndalsgate i Skien sentrum. Ved en simulering av tre timer nedbør (200-årsregn med klimafaktor -fremtidens klima - i henhold til klimaprofilen for Telemark). Illustrasjonen viser at det er viktig med planlegging og samordning av flomveien og fordrøyningstiltak oppstrøms for å unngå skade nedstrøms.
Hovedmålet er å redusere skadekostnadene for samfunnet, og skape økt trivsel for innbyggerne og næringslivet. Det kan vi få til med å etablere en blågrønn byplanlegging som samtidig vil gi oss en bedre koordinering av flom- og overvannshåndtering i plan- og byggesaker. Et eksempel på det er at Skien kommune stiller krav om at utbyggere viser hvordan de skal håndtere overvann på tomtene sine før det gis rammetillatelser.
Nyttige lenker
Klimahandlingsprogram
Klimaprofilen for Telemark
I-Front nettverket
Miljøsertifisering
Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifiseringsordning for virksomheter som vil dokumentere at de har systematisert miljøhensyn i bedriften. Mer enn 5000 virksomheter i Norge er sertifisert.
Bedriftene som er sertifisert, må oppfylle ulike krav innen systemer, arbeidsmiljø, energi, avfall, transport og innkjøp. Det er utarbeidet krav for ulike typer bransjer. Bedriften må igangsette en intern prosess i bedriften for å dokumentere at man tilfredsstiller kravene som er utarbeidet for sin bransje. Til dette arbeidet benyttes innleid konsulent og sertifisør. Når bedriften er godkjent får bedriften overrakt et sertifikat som bevis på at kravene er tilfredsstilt. Utlevering av sertifikat gjøres som oftest av ordføreren. For å opprettholde sertifiseringen må bedriften re-sertifiseres hvert tredje år. Mer informasjon om ordningen kan du lese på Miljøfyrtårns nettside.
Plastfri kommune
Bystyret vedtok 13. desember 2018 at kommunen skal arbeide mot visjonen «Skien, en plastfri kommune».
Det betyr at alle ansatte i Skien kommune oppfordres til å redusere forbruket av unødvendige plastartikler og gå over til mer miljøvennlige erstatninger, så langt det er praktisk mulig. Alle som jobber med innkjøp i Skien kommune skal derfor stille seg spørsmålet om man kan finne mer miljøvennlige produkter enn plast når dere gjør innkjøp
Her er noen tips og huskeregler:
Viktige tiltak i arbeidet med visjonen "Skien - en plastfri kommune":
• Informere alle ansatte i kommunen om visjonen og oppfordre alle ansatte om å bidra til å redusere plastforbruket.
• Foreta en gjennomgang av kommunens interne avfallsbehandling, med spesielt fokus på utsortering av plast.
• Fjerne engangsbestikk i plast fra alle kommunens kantiner og annen virksomhet.
• Gjennomgå innkjøpsreglementet med tanke på å begrense bruken av plastemballasje og engangsartikler.
• Ved anskaffelser skal det stilles krav om å redusere plastbruk, herunder kreve at produktene ikke skal medføre vesentlig spredning av mikroplast og miljøgifter.
• Innarbeide følgende tekst i mal for utbyggingsavtaler: «Det skal settes fokus på at bruk av plast skal minimeres og erstattes av andre mer miljøvennlige materialer så langt det er mulig».
• Få flest mulige samarbeidsparter/aktører til å forplikte seg til å jobbe for visjonen «Skien en plastfri kommune». Informasjon om temaet legges ut på kommunens hjemmesider, Facebook-sider, og skal også være tema i møter med kommunens samarbeidspartnere der dette er aktuelt.
• Arbeide for en mest mulig miljøvennlig drift av kunstgressbaner i kommunen.
• Følge med på utviklingen vedrørende mulighetene for å rense mikroplast fra veiene i kommunen, og gjennomføre tiltak der dette er praktisk mulig ut fra en kost/nytte vurdering.
• Ved arrangement på kommunal grunn skal unødvendige engangsartikler i miljøskadelig plast unngås så langt mulig. Dette gjelder også arrangementer i regi av andre.
Ren energi til byggeplassen
Fremtidens byggeplasser blir elektriske. Skagerak Energi jobber med løsninger for å møte energibehovet, ved å flytte energien dit det trengs – i mobile batterier. Nå er arbeidet i gang.
Pilotprosjektet «Mobil energi til utslippsfrie byggeplasser» har fått 13 millioner kroner i støtte fra Enova. Nå er også flere partnere på plass. Blant dem Skien kommune, som skal bidra inn i prosjektet med konkrete pilotprosjekter, maskinleverandøren Nasta som skal sikre at pilotprosjektene i årene fremover har tilgang til elektriske maskiner, og logistikkselskapet Litra som skal stå for transport og logistikk av de mobile batterikontainerne. Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) er også invitert inn i prosjektet, blant annet for bistand til innovative anskaffelser og for å bidra inn med erfaringer fra andre utslippsfrie prosjekter.
– Fremtidens byggeplasser er utslippsfrie. Det innebærer økt elektrifisering av kjøretøy og anleggsmaskiner. Strømnettet fram til byggeplassen er ofte begrenset, og for å håndtere det økte energibehovet som trengs under byggingen, blir batteriteknologi nødvendig, sier Kenneth Andersen i Skagerak Energi.
Pilotprosjektet svarer ut et behov som ble avdekket i en dialog med markedet i fellesinitiativet «Utslippsfrie byggeplasser» som LUP initierte i 2017; nemlig trygghet for å ha nok strøm på bygg- og anleggsplassen hele arbeidsdagen, også til de store anleggsmaskinene.
I kretsløp
I pilotprosjektet skal det bygges flere ladekontainere med plass til batterier på 500 KWh (kilowattimer). Batteriene skal lade opp elektriske anleggsmaskiner og kjøretøy på byggeplassene. Når batteriene er tomme byttes de ut med fulladede batterier, og sørger for at byggeplasser med mange store maskiner blir utslippsfrie. Tomme batterier hentes av transportselskapet, fraktes til egnet ladested, før de returneres fulladet tilbake til byggeplassen. Ved å flytte energien i store batterier unngår man å bygge ut strømnettet unødig. Pilotprosjektet er ferdig i 2024.
Utslippsfritt
I 2019 sto bygg- og anleggsvirksomhet for direkte utslipp på om lag 2 millioner tonn CO2 i Norge (kilde: SSB). I lavutslippssamfunnet må byggeprosesser gjennomføres utslippsfritt, og fremtiden for byggeplassene er økt elektrifisering.
Det norske prosjektet blir en testbank for Europa, og det er ventet internasjonal interesse om pilotprosjektet. Partene har hatt oppstartsmøte, og nå jobbes det med å utvikle konseptet. Piloten skal stå klar våren 2022.
Grønt utviklingsfond
Bystyret vedtok i møte 15.desember 2016 å etablere et Grønt utviklingsfond for Skien kommune. Formålet med fondet er å igangsette og stimulere prosjekter og tiltak som gir positive klima- og miljøeffekter i Skien. Dette kan for eksempel være grønn næringsvirksomhet med bærekraftige løsninger, grønn byutvikling, tiltak med tilpasninger til klimaendringer eller tiltak som støtter opp under en bærekraftig utvikling.
Målgruppene er først og fremst privatpersoner, næringsliv eller frivillige lag- og foreninger. Hovedutvalg for klima, næring, miljø og friluftsliv (HOKMNF) utgjør fondets styre. Fortrinnsvis skal midler tildeles innen utgangen av første kvartal hvert år, men kan i spesielle tilfeller fravikes hvis styret finner det hensiktsmessig. I januar 2017 står det kr. 500 000 på fondet.
Vedtekter Grønt utviklingsfond
Saksdokumenter og vedtak bystyret 15.12.2016
Luftkvalitet og forurensing
Lokal luftkvalitet
I løpet av et døgn puster et voksent menneske inn ca. 10 000 liter luft. Derfor er kvaliteten på lufta svært viktig for den enkeltes helse. Ut over den direkte helsemessige effekten på mennesker har luftkvaliteten også betydning for planter.
Luftkvaliteten i Skien
Luftkvaliteten i Grenlandsområdet er i dag mye bedre enn på 1970 - tallet. Dette henger hovedsakelig sammen med reduksjoner i de lokale industriutslippene fra 1970 og fram til idag. I samme periode har imidlertid utslipp fra vegtrafikken økt og utgjør nå hovedkilden til den lokale luftforurensningen.
Oversikt over luftforurensing i Grenland
I oktober 2002 ble det vedtatt en nasjonal forskrift om lokal forurensning. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet på følgende parametere:
- svevestøv
- nitrogenoksider
- nitrogendioksid
- svoveldioksid
- benzen
- karbonmonoksid
- bly
Grenseverdiene skal ikke overskrides etter 2005 og 2010. Forskriften er laget med utgangspunkt i EUs direktiver for lokal luftkvalitet. Gjennom denne forskriften er kommunen gjort til lokal forurensningsmyndighet for luftkvalitet, og er gitt myndighet til å pålegge tiltak for å bedre luftkvaliteten.
Klimaforholdene
Klimatiske forhold vil ha betydning for den lokale forurensningssituasjonen. Om vinteren når luften er kald og stillestående kan luftforurensningene hope seg opp nær industribedriftene og bilvegene.
Overvåkning av luft
I Grenlandsområdet utføres det kontinuerlig overvåkning av luftkvalitet. Resultatene fra disse målingene viser at det i enkelte perioder har vært verdier på parameteren svevestøv (PM10) som har vært over den grenseverdien som er satt i forskrift om lokal luftkvalitet. Hovedkilden til forurensning av svevestøv er kjøring med piggdekk på bar asfalt, men periodevis kan luftkvaliteten i enkelte boligområder også bli dårlig som et resultat av bråtebrenning og vedfyring.
Forurensing av grunn
Grunnen forurenses når miljøgifter slippes ut på bakken eller graves ned. Årsakene til forurensning av grunnen kan blant annet være gamle utslipp fra ulykker, industri og annen næringsvirksomhet eller fra gamle avfallsfyllinger. Miljødirektoratet har kartlagt de viktigste lokalitetene med forurenset grunn i Norge. Informasjon om slike lokaliteter i Skien kan finnes ved å trykke på linken nedenfor og søke på Skien kommune.
Kart som viser forurenset grunn
Fjernvarme i Skien
Det er etablert et biobrenselbasert fjernvarmeanlegg på Nylende. Anlegget leverer varmt vann gjennom rørsystem til oppvarming av større næringsbygg. Skien fjernvarme er ansvarlig for anlegget og de jobber kontinuerlig med utbygging av rørnettet.
Biologisk mangfold
Biologisk mangfold i Skien
Arealene i Skien kommune spenner fra kystområdene ved Frier opp til fjellpregede områder i Luksefjell. Det betyr at det biologiske mangfoldet har stor variasjon, med mange forskjellige arter med svært ulike krav til leveområder innenfor kommunegrensen.
De rike kalk- og basaltområdene nord og øst for Gjerpensdalen inneholder et rikt biologisk mangfold. De viktigste truslene mot det biologiske mangfoldet er arealinngrep og nedbygging av leveområder, overbeskatning, forurensning, klimaendringer og spredning av nye arter. Skien kommune ønsker å ta hensyn til biologisk mangfold gjennom sin arealplanlegging og har i den sammenhengen gjennomført kartlegging av både naturtyper og arter. Disse registreringene er tilgjengelig på miljødirektoratets naturbase og artsdatabasen. Noen av de artene som finnes i kommunen er spesielt sårbare og er registrert i en egen database over slike sårbare arter, den såkalte rødlista.
Spredning av fremmede arter kan utgjøre en stor fare for de stedegne artene ved at de fortrenger de artene som finnes i et område. Slik spredning kan gjøres via innføring eller utsetting av arter som ikke finnes i området fra før. Dette kan gjøres både bevisst, eksempelvis ved utsetting av fisk eller ubevisst, eksempelvis ved frø som fester seg på klærne. I svartelista finnes en oversikt over hvilke arter som ikke er ønsket i Norge. Et eksempel på en slik uønsket fremmed art i Skien kommune er Tromsøpalme; Heracleum persicum.
Ønsker du å vite mer om biologisk mangfold, se miljøstatus og miljølæres nettsider .
Sist endret: 04.08.2022 12:51
