Sist oppdatert 10/25/2002 04:14 PM

Arkeologen forteller
"Om jeg skjønner at de utgravingene vi gjorde i 1978 og 79 nå skal sette hele byen på hodet med et stort jubileum? " Arkeolog og byantikvar i Bergen, Siri Myrvoll, tygger litt på det. Ansiktet blir alvorlig. "Jeg føler meg beæret dette er stort! Det er få arkeologer forunt å få et slikt oppstuss om sitt arbeid. Det er fantastisk å skulle få oppleve dette."
Espen Raastad (tekst og foto)
SKIEN - et brohode mot Europa!

Da jeg kom til Skien i 1977 for å følge grøftearbeidene ved Henrik Ibsensgate med tanke på arkeologiske funn, ble jeg fulgt med vanntro blikk. "Er´e no´ her´a?" var standardreaksjonen. Vi håpet vi skulle avdekke en middelalderby, kanskje fra år 1200 - og endte opp med å dokumentere Skien som møtested i sammenhengende 1000 år.

Starten

  • Starten var i alle fall tilfeldig. Sommeren 1977 var jeg på et tilfeldig besøk i Oslo etter å ha knust albuen tidligere på sommeren. Daværende leder for Riksantikvarens utgravingskontor, Erik Schia trengte en ansvarlig for utgravinger i Skien, der det var forestående store utbygginger i området Norske Folk- tomta”, som seinere ble Arkaden. Jeg bestemte meg raskt.
  • Kragerø var stedet for vår familie om sommeren. Jeg husker herlige somre. For oss som bodde i Kragerø var Skien byen. Det lå noe mystisk og stort over fylkeshovedstaden Skien. Å komme dit, skulle det derimot ta noen år før jeg gjorde. Det skjedde året før utgravingene da jeg var med min mor som hadde fått antatt to bilder på Telemarksutstillingen.

Middelalderbyen
  • Hva ventet jeg å finne? Den gamle middelalderbyen, hva var igjen av den? Det startet med kartanalyser. Takket være stor imøtekommenhet fra oppmålingsjef Tor-Inge Rødseth, som stilte hele avdelingens kartmateriale til rådighet. Jonas Hansen hadde gjort gode teorier om plasseringer av blant annet Mariakirken under tidligere analyser. Mariakirken er omtalt første gang i diplomer i 1296. Med bakgrunn i disse nedtegninger, sammen med navnsettinger gikk jeg løs på å forsøke å finne strandlinja, elver og bekker, for å rekonstruere hvordan det kan ha sett ut.
  • Flettverkshusene som vi avdekket var spennende, og brynestein fra Eidsborg har jeg selv funnet i Krakow og Novgorod. Spennende handel med utgangspunkt i Skien. Omlastings- og møtestedet.
  • Den sjølgrodde byen Skien, som ikke var kongegrunnlagt som f.eks. Tønsberg, har en masse store og gode kvaliteter. Skien var brohodet og samtidig baklandet for resten av Europa. Dette ga mange og viktige funksjoner og impulser det er vel verdt å ta med seg i jubileumsåret.
Hold fokus på vannet
  • Det har skjedd mye i Skien også etter utgravingene. Svært mye har vært til det bedre de siste år. Særlig i Bryggeparken, nordre del av Smieøya og rundt Hjellen og langt ut på Bakkestranda. Benytt nå jubileet til å sette ytterligere fokus på dette. Det er med røtter og ballast om fortiden vi kan utvikle møtesteder og byer videre som gode steder for folk.Unngå for all del den rasseringen som foregikk på 1950- og 60-tallet.



For mer informasjon kontakt: Fred Øveraas     Telefon: 35581315

Tips en venn Si din mening Les andres meninger Til startsiden