Slekta var nok tidligere knyttet til Brunlanes, strategisk plassert i forhold til Numedalslågen og Telemarksvassdraget. Da handelssenteret Kaupang mistet sin betydning på 900-tallet, har trolig Dags-ætta sett seg om etter et nytt senter for sin handelsvirksomhet. Da har nok brynesteins-handelen i Skien veid tungt. Trolig kan vi snakke om Skien som Kaupangs arvtager - kanskje sammen med Tønsberg.



Hva vet vi om Skien på denne tiden? Møteplassen besto fra tidlig på 1000-tallet av solide tømmerbygninger med flere rom, plankegulv og ildsted. På et lite område på Handelstorvet fant arkeologene to større bygninger og en smal, trebrolagt "gate" bak bebyggelsen. Dette, sammen med utfylling av bukta, vitner om regulering. Fra denne perioden må Skien kunne kalles et tettsted. Utviklingen fra møteplass til by var begyn. Etter 1150 får vi så et nytt byggetrinn; arkeologene fant rester av to laftede tømmerbygninger - et skomakerverksted og en bolig. Rett utenfor disse bygningene fantes en bred, trebrolagt "gate" som kunne følges hele 14 meter, den første "Telemarksgata".
Hvordan levde så disse Skiens-beboerne? Funnmaterialet gir oss noen svar: Dekorerte kammer, sko og spillebrikker tilsvarer funn i andre nordiske land. Til pynt har man hatt perler av rav. Skien på 1100-tallet har altså hatt gode forbindelser med omverdenen og var nok fullt på høyde med andre tidlige middelaldersteder.
Brynestein var selve grunnlaget for Skiens eksistens, og første gang Skien nevnes, i 1184, får vi vite at bryner herfra ble brukt som kastevåpen. Andre lokale råvarer var nok huder, gevir, ull, lin og tømmer, og utlendingene kom hit med keramikk, kleberkar og korn. Det var nok alt den gangen livlig på havna i Skien.

Høvdingene på Bratsberg

Hit kom også høvdingene på Bratsberg når de hadde vært ute på tokt eller handelsferd. Det har vært et stolt syn når skipene gled oppover Skienselva. Lendmennene på Bratsberg var nemlig ingen hvemsomhelst - Dag Eilivsson var blant de mektigste og mest ansette mennene til kongene Magnus Berrføtt og Sigurd Jorsalfarer, og Dags sønn Gregorius var i sin tid Norges mektigste mann - kong Inges beskytter i striden om kongedømmet i Norge. Gregorius hadde 90 hjelmkledde menn, og selv gikk han med forgylt hjelm til tinget.

Historiene om Dag og Gregorius er vel kjent, og vi kan forestille oss hvilken posisjon de har hatt her i distriktet - lokale høvdinger og kongens menn. Men spesielt Gregorius var vel for opptatt av rikspolitikken til å kunne ofre seg for lokalstyret, som han nok overlot til noen av sine menn.

Ting tyder på at Dag Eilivsson kan ha vært dypt grepet av den katolske lære, og dette fikk stor betydning for Skien. Dag lot bygge kirken på Kapitelberget, og det var også han som sørget for det økonomiske grunnlaget for et benediktinerkloster på Gimsøy. Dag og hans kone Ragnhild er sannsynligvis begravet der, og også sønnen Gregorius og datteren Baugeid, klosterets første abbedisse, fikk sine siste hvilesteder på klosterets grunn.

Kapitelberget

Kirken på Kapitelberget er en kryptkirke, som det bare finnes to av i Norge. Krypten under kirkegulvet ble gjerne brukt til sjelemesser og til å oppbevare relikvier. Dag har sannsynligvis deltatt på Sigurd Jorsalfarers reise til Det hellige land, og derfra har han trolig brakt en relikvie med hjem.

Gimsøy kloster

Det er ved grunnleggelsen av Gimsøy kloster at Dag har satt de sterkeste spor etter seg i Skiens-distriktet. Under ledelse av Baugeid Dagsdatter og hennes etterfølgere ble klosteret fort en maktfaktor. Grunnlaget for denne makten var de mange og store eiendommene som Dag Eilivsson gav til klosteret.

Den lille handelsplassen ble utvilsomt preget av alle utlendingene som kom hit i forbindelse med byggingen av klosteret. Institusjonen var jo internasjonal, og mange utlendinger kom nok hit sammen med nonnene og tillitsmenn fra de andre norske benediktinerklostrene. Varemengden økte, og Skien fikk et kraftig puff framover.