Sist oppdatert 10/25/2002 04:14 PM

Ulefossveien - mye nytt har erstattet idyllen
Snorrett strekker Ulefossveien seg vel 1300 meter fra det gamle Gjemsøhjørnet og fram til trafikklysene i krysset på Moflata. Men dette er bare en mindre del av dagens Ulefossvei. På Moflata svinger nemlig veien mot nordvest. Følger den gamle hovedveitraseen fra 1902 i terrenget langs Farelva til Brekka, der den møter riksvei 36.
Fred Øveraas

For omkring femti år siden - tidlig i 1950-årene ble dette bildet tatt omtrent fra samme sted som viser dagens Ulefossvei. Allerede sist i 1930- årene fikk Ulefossveien sitt "Holter-dekk" fra Dalen Portland i Brevik (nå NORCEM) - støpte betongdekk.


Dette er Ulefossveiens første del - i bakgrunnen
skimter vi Gimsøykrysset med trafikklysene

Så bærer det videre nedover gjennom de såkalte "ingeniørsvingene" til Fjærefjorden og langs Fjærekilen helt fram til området ved Hanesbukta. Ulefossveien 650 ved Hanesbakken - det er siste husnummer på Ulefossveien før Hollavegen overtar. Ikke til å kjenne igjen!


I "gamle dager", det vil si rundt femti år tilbake i tiden med vårt utgangspunkt, da var Ulefossveien bare 6-700 meter lang. Den strakte seg fra Gjemsøhjørnet fram til daværende grense mot Solum- ved det man kalte Barnehjemsbekken.
Kommunesammenslutningen med Solum fra 1. januar 1964 åpnet for nyreguleringer. Den gamle riksveien fra Moflata til Brekkatoppen ble nedklassifisert etter at den nyomlagte Voldsveien og Flyplassveien var tatt i bruk.

- Ikke til å kjenne igjen, sier utflyttede Skiensfolk som kommer tilbake på gamle tomter på Gimsøy. Borte er både Tvedthjørnet og Hansenhjørnet. Sammen med flere av de nærmeste hus falt de to gamle kjøpmannsgårdene for reguleringsøksen da Gimsøykrysset skulle tilpasses økende trafikk. Det skjedde rundt 1970 - på den tiden da Skien fikk sitt aller første supermarked, det som idag presenterer seg som Handelsbyen Herkules. Med smått og stort har 60-70 forretninger sin virksomhet i Handelsbyen Herkules.

Borte er Herkulesbanen



Borte er den gamle Herkulesbanen med skøyter og fotball. Baneområdet ble like før årskiftet 1968-69 solgt til kjøpmann Bernt Johannessen som representerte de store forretningsdriverne i Herkulesprosjektet. Salgsprisen var en million kroner - og lederne i Idrettsforeningen Herkules var godt fornøyd med handelen.
Pengene ble investert i nytt, stort idrettsanlegg på Klosterskogen. Flere hundre millioner kroner omsettes årlig i Handelsbyen og dette senteret er naturligvis en solid magnet for kunder fra store deler av Telemark, dessuten fra Vestfolds grenseområder mot Telemark.

Omkring 30 år etter: Det som fram til 1969 var fotballbane og skøytebane med solide tradisjoner, har gitt utbyggingsmuligheter for Handelsbyen Herkules. Foto: Varden.

Rene idyllen før 1940

Med stor glede husker vi kjøpmennene Thomas Hansen, hans sønn Hans Th. Tvedt, Haakon G. Hanssen som alle forlengst er borte, forteller en eldre Gimsøybeboer. Før 1940 var det rene idyllen "utafor bruene". I begynnelsen av 1900-årene trengte Skien en byut-videlse også mot sør og fra 1916 var Gjemsø og andre områder fram til Gråtenmoen lagt under bykommunen.
Allerede før den tiden ble det etablert nye industrivirksomheter. Skiens Jernstøperi tett ved Ulefossveien ble startet i 1912 av Fr. Fredriksen og i mange år leverte støperiet bremseklosser til NSB, hvalgranater til hvalfangstflåten, dessuten malerkuler til flere av landets største sementfabrikker. I sine beste år var 60-70 mann ansatt ved jernstøperiet - men virksomheten ble nedlagt for godt rundt 1970.
Den gamle støperitomten er nå blitt ettertraktet boligområde.

Tysk brakkeleir i krigsårene

-Husket godt at jeg lå ute i veien og tegnet med kritt på betongflatene. Da jeg snudde meg, stod en hest bak meg og tittet ned på meg. Vi bodde tett ved Ulefossveien dengang og var ofte ute i veien og lekte. Bare idyll dengang - i slutten av 1940-årene, forteller en skiensdame som nå nærmer seg 60.
I krigsårene var trafikken stor på Ulefossveien. Det ble anlagt stor brakkeby på Klosterjordene - akkurat der hvor Handelsbyen nå ligger. Opptil flere tusen tyske soldater var innkvartert i brakkene. Da krigen var slutt, ble endel av brakkene i bolignødens tid brukt som husvære for trengende familier i en overgangsperiode. På Klosterjordene syd for Ulefossveien drev Anders Skoe med sitt landbruk i mange år. Store kuflokker gresset på de grønne jordene rundt Skoes "røde låve".

Flunkende ny boligby

I etterkrigstiden representerte Klosterjordene en viktig tomtereserve for boligbyggingen. I løpet av få år ble det reist en flunkende ny boligby- til glede for mange søkere innenfor Skiens Boligbyggelag. Fjerde generasjon driver nå Gjemsø Auto A/S - en av de aller eldste forretningene med verksted langs Ulefossveien. Virksomheten kan føre sin opprinnelse tilbake til 1907.
Saneringer langs Ulefossveien kan føre til ny vekst i årene som kommer. Det ligger utvilsomt en god del muligheter for ny boligreisning langs den nesten en mil lange veien - mesteparten er riksvei.

Gammelt klosterland

Pussig å tenke på at den gamle Ulefossveien i 1957 hadde bare 44 stemmeberettigede personer ved Stortingsvalget det året. Bare femten boliger fantes dengang ved Skiens utfartsåre mot vest.
Gimsøyområdet var bare en bitte liten del av det gamle klosterlandet som i sin tid tilhørte det mektige Gimsøy Kloster. Det var før klostereiendommen ble lagt inn under den dansk-norske krone.




For mer informasjon kontakt: Fred Øveraas     Telefon: 35581315

Tips en venn Si din mening Les andres meninger Til startsiden