Skien på 900 tallet
Mange trakk litt på smilebåndet da noen begynte å snakke om å feire Skiens 1000 års jubileum i år 2000. Byens 600 års jubileum var jo i 1958! Riktig nok, i 1358 fikk Skien sine byprivilegier, det vil si rettigheter som kjøpstad. Det betyr ikke at byen ble grunnlagt for 600 år siden. Faktum er at handelsmenn begynte å møtes her allerede på 900-tallet, så tusen år er slett ikke å ta for hardt i. Skien kan altså i høyeste grad være med i kampen om hvilket sted i Norge som har den lengste sammenhengende historien som møteplass for handel, håndverk og industri. I en serie artikler skal SkiensMagasinet gi deg en kortversjon av byens tusenårige historie.
Tekst hentet fra Siri Myrvolls bok: Jakten på det eldste Skien. Tegning (akvarell) flettverkshus av arkitekt BENTE MATHISEN, hos byantikvaren i Bergen.
Skien er ikke grunnlagt av noen konge, og har derfor ingen bestemt grunnleggelsesdato å vise til. Byen er "selvgrodd". Og når vi ser nærmere på forutsetningene, ser vi hvorfor stedet måtte utvikle seg til en markedsplass på et svært tidlig tidspunkt. Utgravninger på Handelstorget som arkeolog Siri Myrvoll og hennes team gjennomførte i 1979, resulterte i oppsiktsvekkende funn. De fant rester etter tre bygningsfaser som var eldre enn år 1000. Kanskje ble de første husene i Skien satt opp så tidlig som da Harald Hårfagres sønnesønn Harald Gråfell var konge i Norge. Trolig fikk handelen i Skien et oppsving på grunn av de gode forbindelsene til Danmark og kontinentet, og vikingtidens handelsskip var nok ofte å se i leia de 22 km inn fra kysten - for å hente det Skien alt på den tiden var kjent for - brynestein.
Flettverkshus
Disse første husene i Skiens historie dekker en relativt kort periode - kanskje bare noen få sesonger. Og husene var definitivt ikke bygd for den norske vinteren - veggene var av flettede greiner tettet med leire. Disse flettverkshusene lå på nordøstsiden av den fjellryggen som finnes under Handelstorget og hvor Mariakirken senere ble reist. Her inne ved Kverndalsbekkens utløp var det en langgrunnet bukt hvor datidens gruntgående skip kunne trekkes rett opp på stranda.
Funn fra denne eldste perioden forteller at det ble drevet med både lær-, tre- og metallarbeider. De mange bryneemner forteller at brynesteinshandelen alt var i gang - Skien var blitt en møteplass hvor varer ble utvekslet. Funn viser også at det fantes bygninger i en kombinasjon av tømmer og flettverk. De siste var nok verksteder, og et av dem har vært en smie. Nær ildstedet ble det funnet ca 60 slaggstykker, metallbiter, nagler og redskaper.
Siri Myrvoll mener at smeden i Skien var en finsmed. Kanskje var han en omreisende smed, som også fant markedsplassen i Skien interessant. I nærheten av smia fant man mye avfall fra en kammakers arbeid, og når man finner spor etter begge disse håndverkerne, betyr det gjerne at vi har med en markedsplass å gjøre. Kammakerne og finsmedene reiste nemlig rundt fra marked til marked og produserte varer med sine internasjonale teknikker, men med lokale råvarer. Dette er funnet i de store handelssentra i vikingtiden; Birka i Sverige og Ribe i Danmark - og altså her i Skien!
"Skiensplanken"
I en av bygningene fra neste fase i Skiens utvikling, altså etter år 1000, fant man en merkelig dekorasjon på planken foran ildstedet. Ni figurer - tre av dem menneskefigurer, muligens krigere - var skåret inn i en lang frise. På et par av dyrefigurene mangler den øverste del av hodene, og det er tydelig at frisen ble laget før planken ble brukt som gulvbord. Altså er den eldre enn huset den ble funnet i, og tilhører altså 900-tallet. Motivvalget viser en helt klar parallell til en frise som er funnet i Hedeby, datert til første halvdel av 800-tallet! De såkalte Hedeby-myntene, også fra 800-tallet, har samme motiv og delvis samme utførelse. På noen av myntene ser dyret bakover, liksom dyret på Skiens-planken.
Frisen i "Skiensplanken" kan altså være laget av en kunstner som har kjent til motiver knyttet til vikingtidas religion /mytologi. Og bildet av et så u-norsk dyr som et villsvin viser at kunstneren har hatt forbindelser sørover i Europa; frisen i Skien viser altså at stedet var knyttet til vikingtidas handelsnett.
Brynesteinshandel
En viktig forutsetning for Skiens vekst var brynestein, og det var i første rekke denne som hadde ført Skien inn i dette handelsnettet. I vikingtida økte behovet for jern til våpen og ikke minst redskaper på grunn av en veldig nyrydding av jord. Dette førte i sin tur til stor etterspørsel etter brynestein for å holde redskap og våpen godt kvesset. I Eidsborg, øverst i vassdraget fra Skien, fantes den beste brynestein som kunne skaffes i hele Europa. Det var denne som trakk utlendingene til Skien de første århundrene. Brynestein og andre varer fra øvre Telemark; huder, gevir, ull, lin og jern, ble frakta ned til Skien om vinteren, på islagte vann og elver. Utlendingene kom trolig noen måneder seinere, og i denne perioden fungerte Skien som vente- og møteplass.
Slik starter Skiens historie som møteplass - et sted der bøndene og fangstfolkene fra Øvre Telemark møtte handelsmenn fra England, Nederland, Danmark, Sverige og Polen som kom sjøveien med sine skip.